Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Jacob Darre vart student frå katedralskulen i Trondheim 1776, studerte i København og tok embetseksamen (cand. theol.) i 1784. Han var frå same året personell kapellan hjå faren. 1792 var han residerande kapellan i Orkdal, til han fekk embetet i Klæbu der han vart verande resten av si embetstid. Han vart pensjonert i 1733, da sonen, den seinare biskop [[Hans Jørgen Darre]], overtok sokneprestembetet etter faren. I pensjonisttilveret budde Jacob Darre på garden Torva, som var enkjesete og låg like ved prestegarden. | Jacob Darre vart student frå katedralskulen i Trondheim 1776, studerte i København og tok embetseksamen (cand. theol.) i 1784. Han var frå same året personell kapellan hjå faren. 1792 var han residerande kapellan i Orkdal, til han fekk embetet i Klæbu der han vart verande resten av si embetstid. Han vart pensjonert i 1733, da sonen, den seinare biskop [[Hans Jørgen Darre]], overtok sokneprestembetet etter faren. I pensjonisttilveret budde Jacob Darre på garden Torva, som var enkjesete og låg like ved prestegarden. | ||
Darre var tredje representant for amtet på Eidsvoll. Fyrsterepresentanten var klokkaren i Klæbu, [[Lars Larsen Forseth]]. Darre er mest kjend frå forhandlingane på Eidsvoll for sitt engasjement i spørsmålet om [[Benefisert gods|det benefiserte godset]], som han ivra for å bahalde som kyrkjeleg inntektskjelde. Han kan saman med prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart]], som også representerte amtet, tilskrivast mykje av æra for at vedtaka på Eidsvoll i denne saka vart som dei ville. Darre skreiv detaljert dagbok på Eidsvoll. | Darre var tredje representant for amtet på Eidsvoll. Fyrsterepresentanten var klokkaren i Klæbu, [[Lars Larsen Forseth]]. Darre er mest kjend frå forhandlingane på Eidsvoll for sitt engasjement i spørsmålet om [[Benefisert gods|det benefiserte godset]], som han ivra for å bahalde som kyrkjeleg inntektskjelde. Han kan saman med prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart]], som også representerte amtet, tilskrivast mykje av æra for at vedtaka på Eidsvoll i denne saka vart som dei ville. Darre skreiv detaljert dagbok på Eidsvoll, og tillet seg å notere sigeren der: «Midelfart og Antegneren [Darre] kan uden Selvros ansee sig som Midlet til §'ens Antagelse». Dagboka er nøkternt refererande i forma, og røpar elles sjeldan Darres eigne synsmåtar på det eine og det andre. Men det framgår at han beundra [[Christian Magnus Falsen|Falsen]] og [[Jonas Rein|Rein]], leiande personane i Sjølvstendepartiet. I jubileumsverket Eidsvold 1814 blir det sagt om han at han «i en viss forstand [var] den mest kjernenorske av hele forsamlingen og kunde søke sine forfædre blandt kong Sverres mænd», utan at det blir gjeve nærare forklaring på kva som låg i dette. | ||
Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] frå 1826. | Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] frå 1826. |