Jacob Neumann: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
lenker
Ingen redigeringsforklaring
(lenker)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| No-nb digibok 2013091708024 0006 1.jpg| Jacob Neumann.|Hentet fra  Halvard Torgersen (1917): "Asker".}}  
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0006 1.jpg| Jacob Neumann.|Hentet fra  Halvard Torgersen (1917): "Asker".}}  
'''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger.
'''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også [[Storting|stortingsrepresentant]] ved to anledninger.


== Familie ==  
== Familie ==  
Linje 10: Linje 10:
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==


Jacob Neumann var elev ved ''cand.theol. Christian Kølles institutt'' på Snarøya ved Christiania 1781-1785 og ved Helsingør skole 1785-1787. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av studerte han engelsk og italiensk, og var dessuten huslærer. I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling.  
Jacob Neumann var elev ved ''cand.theol. Christian Kølles institutt'' på [[Snarøya]] ved Christiania 1781-1785 og ved Helsingør skole 1785-1787. Han studerte teologi ved [[Københavns universitet|universitetet i København]] og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av studerte han engelsk og italiensk, og var dessuten huslærer. I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling.  


Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i [[Asker prestegjeld|Asker]] i 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted. Utnevnelsen fant sted under noe spesielle omstendigheter. I 1804 reiste Neumann til [[København]], der han blant annet snakket med sin nære venn [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] som nylig hadde blitt president i [[Danske kanselli]]. Neumann ønsket et mer innbringende embete enn det han hadde, og ble oppfordret til å søke på sognekallet i Asker. Han undret seg over dette, for [[Søren Hansen Lemmich (1755–1806)|Søren Hansen Lemmich]] satt i embetet. Han fikk da vite at dersom Lemmich fikk en oppfordring til å søke et kall et annet sted, ville det ordne deg. Lemmich fikk den oppfordringen, og søkte på sogneprestemebetet i [[Fron prestegjeld]], noe som. Han fikk det den 12. juli 1805, og dermed kunne Neumann forfremmes til sogneprest i Asker.  
Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i [[Asker prestegjeld|Asker]] i 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted. Utnevnelsen fant sted under noe spesielle omstendigheter. I 1804 reiste Neumann til [[København]], der han blant annet snakket med sin nære venn [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] som nylig hadde blitt president i [[Danske kanselli]]. Neumann ønsket et mer innbringende embete enn det han hadde, og ble oppfordret til å søke på sognekallet i Asker. Han undret seg over dette, for [[Søren Hansen Lemmich (1755–1806)|Søren Hansen Lemmich]] satt i embetet. Han fikk da vite at dersom Lemmich fikk en oppfordring til å søke et kall et annet sted, ville det ordne deg. Lemmich fikk den oppfordringen, og søkte på sogneprestemebetet i [[Fron prestegjeld]], noe som. Han fikk det den 12. juli 1805, og dermed kunne Neumann forfremmes til sogneprest i Asker.  
Linje 20: Linje 20:
Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet  motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]].
Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet  motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]].


Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848.  Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''.
Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848.  Han tok også initiativet til opprettelsen av [[Bergens Barneasyl]] i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==


{{thumb høyre| Jacob Neumann gravminne ved Mariakirken Bergen.jpg| Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  
{{thumb|Jacob Neumann gravminne ved Mariakirken Bergen.jpg| Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}  


I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag):
I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag):
Linje 50: Linje 50:
[[Kategori:Dødsfall i 1848]]
[[Kategori:Dødsfall i 1848]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer

Navigasjonsmeny