Jacob Wilhelm Falch (1754–1790): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Jacob Falch (1754–1790)|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]] på Svinnes, død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug)|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]].

Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Dass (1714–1749)|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe Agersborg fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)|Morten Falch]].

Jacob Falch ble i [[1780-åra|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som forfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>

Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...] og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen». Rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)|Nils Gulbrandsson]] på [[Skålvær (Alstahaug)|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>

Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde angivelig glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire toskillinger for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.

Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.

[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

<ref name="830A04 p 349">Kirkebok nr. 830A04 (1737-1768) for Alstahaug sokn, Herøy sokn, Sandnessjøen (Stamnes) sokn og Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 349.</ref>

<ref name="830A07/2 p 102b">Kirkebok nr. 830A07/2 (1776-1800) for Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 102[b], jf. side 101[b].</ref>

[[Kategori:Druknede personer]]