7 559
redigeringer
Jacob Wilhelm Falch (1754–1790) (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 20:44
, 29. jul. 2017ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Jacob Falch ble i [[1780-åra|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som forfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/> | Jacob Falch ble i [[1780-åra|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som forfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/> | ||
Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». | Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/> | ||
Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde angivelig glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten. | Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde angivelig glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten. | ||