494
redigeringer
→Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien: bilde
(lagt til bilde) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I enden av badeparken kommer man utover mot [[Sundbrygga]]. Legg merke til husene med «kinavipp» på oversiden av stranda – de er spesielle for Drøbak og stammer fra den internasjonale påvirkningen byen har hatt som havneby. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land. | I enden av badeparken kommer man utover mot [[Sundbrygga]]. Legg merke til husene med «kinavipp» på oversiden av stranda – de er spesielle for Drøbak og stammer fra den internasjonale påvirkningen byen har hatt som havneby. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land. | ||
===Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien=== | ===Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien=== | ||
Fra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til Oscarsborg på Søndre [[Kaholmen]]. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. På Kaholmene er det turveier rundt alle festningsverkene. Festningsmiljøet har stor militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Allerede på [[1600-tallet]] begynte planene om å beskytte innseilinga til Oslo, men det var ikke før i 1853 at den store borgen stod ferdig. På Kaholmene er det både museum, amfiscene, spisesteder og hotell. | {{thumb|Jacobinebua.jpg|Kystledshytta Jacobinebua på Bergholmen|Inger-Marie Gulliksen}}Fra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til Oscarsborg på Søndre [[Kaholmen]]. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. På Kaholmene er det turveier rundt alle festningsverkene. Festningsmiljøet har stor militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Allerede på [[1600-tallet]] begynte planene om å beskytte innseilinga til Oslo, men det var ikke før i 1853 at den store borgen stod ferdig. På Kaholmene er det både museum, amfiscene, spisesteder og hotell. | ||
Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til Bergholmen. Denne vesle holmen var også strategisk for å beskytte Oslo og innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På baksiden finner man kystledshytta [[Jacobinebua]]. | Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til Bergholmen. Denne vesle holmen var også strategisk for å beskytte Oslo og innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På baksiden finner man kystledshytta [[Jacobinebua]]. | ||
Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en spesiell strand full av steinkoraller - disse skyller stadig opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Den gule bygningen litt lenger framme er også kystledhytte. Følg stien forbi hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Legg merke til alle steinkorallene som finnes her også. Fortsett videre over lysningen og oppover i terrenget på den oppbygde stien, etter en stund dukker det opp et spesielt hus bygget inn i fjellet: dette har vært en minesiktestasjon som ble bygget i 1882-83. Så går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt Mine- og kabelmagasin ved den store kaia. Steinkaia ble laget i 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet. | Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en spesiell strand full av steinkoraller - disse skyller stadig opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Den gule bygningen litt lenger framme er også kystledhytte. Følg stien forbi hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Legg merke til alle steinkorallene som finnes her også. Fortsett videre over lysningen og oppover i terrenget på den oppbygde stien, etter en stund dukker det opp et spesielt hus bygget inn i fjellet: dette har vært en minesiktestasjon som ble bygget i 1882-83. Så går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt Mine- og kabelmagasin ved den store kaia. Steinkaia ble laget i 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet. | ||
===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien:=== | ===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien:=== | ||
Denne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya som er en halvøy på Håøya. Når man vandrer på de gamle ferdselsveiene her ser man de fleste bygningene på Håøya. Det var i 1915 at [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] kjøpte tomter for å starte produksjon. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn her. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger for å huse 200 arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide noe som gjør sosialhistorien minst like interessant som den korte sprengstoffhistorien. Bakgrunnen for opprettelsen av fabrikken var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under den første verdenskrig. Det ble produsert mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918. | Denne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya som er en halvøy på Håøya. Når man vandrer på de gamle ferdselsveiene her ser man de fleste bygningene på Håøya. Det var i 1915 at [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] kjøpte tomter for å starte produksjon. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn her. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger for å huse 200 arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide noe som gjør sosialhistorien minst like interessant som den korte sprengstoffhistorien. Bakgrunnen for opprettelsen av fabrikken var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under den første verdenskrig. Det ble produsert mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918. | ||