Jacobineruta
Jacobineruta er en av flere historiske vandreruter som ble lansert i Friluftslivets år 2015 og gjengir kryssingen av Oslofjorden som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i Drøbaksundet på 1800-tallet.
Historie
Jacobine Wilhelmsen var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til Færgestad på Hurumlandet, men også til øyene Håøya, Oscarsborg og Bergholmen. Den historiske vandreruten Jacobineruta følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien Sandstien fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.
Beskrivelse av turen
Ruta er en konstruert rute som tar for seg ulike områder forbundet av kryssingen av Oslofjorden. Det er fullt mulig å gjennomføre hele ruta som én tur, men den er delt opp i fire deler som er lett gjennomførbare og som tar for seg ulike deler av den spennende historien i området. De ulike delene av ruta viser fram byhistorie, forsvarshistorie, industrihistorie og fiskehistorie.
Jacobineruta del 1: Drøbak by
Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget Biologen - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her badeparken begynner og gjennom denne går man forbi Drøbak kirke fra 1776 og dernest Badehusgata med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.
Etter enden av badeparken går man over Parrstranda og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget Ringgården med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete Skrivergården Solgry. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.
Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:
| Kulturminne | Beskrivelse | Kulturminnesøk |
|---|---|---|
| Jacobinestatuen | Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i Drøbak | 1005119 |
| Jacobinestuen | Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn | 1005120 |
| "Biologen" | Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894 | 175084 |
| Skrivergården Solgry | Herskapshus fra 1700-tallet | 86090 |
| Drøbak kirke | Rokokkokirke | 84038 |
Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien
Fra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til Oscarsborg på Søndre Kaholmen. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. Festningsmiljøet på Kaholmene har stor militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Allerede på 1600-tallet begynte planene om å beskytte innseilinga til Oslo, men det var ikke før i 1853 at den store borgen stod ferdig. Festningen er særlig kjent for senkningen av Blücher under andre verdenskrig. Den militære aktiviteten er i dag nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble hele festningsverket fredet.
Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til Bergholmen. Denne vesle holmen hadde en strategisk viktig plassering for å beskytte innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På østsiden av øya finnes kystledshytta Jacobinebua, og litt lenger sør "Befalsboligen" som også er Kystledshytte og kan leies for overnatting..
Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to skyttergraver som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de mest særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte Utenverkene på Bergholmen og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt mine- og kabelmagasin ved den store steinkaia fra 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet.
Utvalgte kulturminner på Kaholmene og Bergholmen:
| Kulturminne | Beskrivelse | Kulturminnesøk |
|---|---|---|
| Oscarsborg festningsverk | Hele Oscarsborg-anlegget er fredet | 173268 |
| Langebåt forlislokalitet | Her er det gjort interessante skipsfunn | 175101 |
| Minesiktstasjonen | Et unikt forsvarsanlegg fra 1880-tallet | 1004659 |
| Minemagasin og verksted | En del av Utenverkene på Bergholmen, i drift fra ca 1870 til 1989. | 1004765 |
| Båthus og verksted | Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte | 1004764 |
Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien
Denne delen av ruta er i utgangspunktet lagt opp som en båttur (robåt eller kajakk) med innlagt vandring. Man starter enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre i Hurum og tar seg over til Mellomøya. Mellomøya er en liten halvøy med Håøybukta på østsida og Tåjebukta på vestsida. Her finner man de fleste bygningene på Håøya, med gårdsbebyggelse fra slutten av 1700-tallet og bygninger etter sprengstoffindustrien på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1915 kjøpte Haaøen Fabriker samt A/S Nitedals Krutverk, Norsk Svovelsyrefabrik og Nitroglycerinselskapet tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra Christiania og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille sikrit, et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under første verdenskrig. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til Vidkun Quisling og ble fraktet hit ut etter annen verdenskrig. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av 1700-tallet, men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til 1400-tallet da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i kystleden våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.
Helt til midten av 1800-tallet var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På 1970-tallet var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.
Sørøya er den største delen av øya med naturreservat og varde på toppen. Her oppe sto varden, eller veten, som skulle varsle om fienden nærmet seg. Veter var ferdigoppsatte bål, under ufredstid ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Veten på Håøya var i bruk helt opp til krigen mot England i 1807-14. Av hensyn til naturreservatet går Jacobineruta ikke opp på Sørøya, men tilbake igjen til Tåjebukta. Fra Tåjebukta ser man over til Sætre, og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, for å ro man innaskjærs i vakre omgivelser.
Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til Engene. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik i sitt slag: det er det best bevarte anlegget av denne typen i verden, og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken.
Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien
Denne delen av turen omhandler historien om det rike fisket i Sandspollen. Turen kan gås fra Sætre eller Færgestad. Færgestad var stedet Jacobine la til når hun skysset folk over sundet fra Drøbak. Fra merkesteinen med påskriften "Drammen 3 ½ mile" tok mange fatt på Sandstien – en oldtidsvei tvers over Hurumlandet over til Dramstad ved Drammensfjorden. I Jacobineruta følges kyststien utover mot Nesset og videre til Kinnartangen for å ta del i fiskehistorien innover i Sandspollen. Dette er den største naturhavna i Oslofjorden og det ble drevet fiske her helt siden middelalderen. Etter at jetéen kom på 1870-tallet klaget fiskerne på at fisket ble dårligere. Jetéen er en steinmur som ble lagt ut mellom Hurumlandet og Oscarsborg slik at alle større fartøy ble tvunget til å seile inn mellom Kaholmene og Drøbak på østsiden av fjorden, hvor skipsleia var godt bevoktet av Oscarsborg. Muren er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy. På en stille dag kan man se krusninger i en lang stripe utenfor Færgestad - dette er jetéen.
Ser man på et kart når man vandrer innover i Sandspollen finner man navn som Lagtangen, Lagbukta, Skjærlaget. «Lag» er en alminnelig betegnelse på et sted der fiskeredskapen settes ut. Navnene i dette området hentyder på det aktive fiskeriet som foregikk i pollen. Det finnes historier om fangster på 5 tonn en kveld og 6 den neste. Det var i all hovedsak makrell som ble fisket. De fleste fiskerne her ute hadde nok sine egne båter, men det er ikke usannsynlig at Jacobine selv dro hit for å fiske eller kjøpe fisk for å mette familien.
Det har vært flere fiskerhytter her, men kun kystledhytta Fiskerhytta er igjen. Denne ble satt opp av gårdbrukeren Halvor Robert på Slottet gård i 1915.
Når man vandrer kyststien fra Sandspollen passerer man den gamle merkesteinen som ble satt opp for å vise hvem som satt på fiskerettighetene akkurat her:
”1853. HER ER ET AF DE BEDSTE MAKRELFISKERIER I KR.FJORDEN. EIES OG DRIVES AF J. WERPEN. BEGYNDT AT FISKE I 1838 I SIN TID. TIENDE TIL UNDERRETNING. FISKER HAV ET VAAGENT ØIE. DO ME THAT FAVOUR. JOHAN C. WERPEN.”
Området rundt Sandspollen er rikt på arkeologiske kulturminner. Ved Verpentjerna er det funnet flere boplasser fra eldre steinalder, og det er også gjort mange andre funn i området. Mer informasjon om funnene og utgravningene som er gjort her kan man finne ved å søke opp "Hurumprosjektet" i Kulturminnesøk (Riksantikvarens publikumsportal for kulturminnner).
Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor.
Utvalgte kulturminner på Håøya og Sætre/Sandspollen i Hurum:
| Kulturminne | Beskrivelse | Kulturminnesøk |
|---|---|---|
| Industrisamfunnet på Mellomøya: Messa | Bygningen huset gatejenter fra Christiania som ble sendt hit for å jobbe i sprengstoffindustrien | [1] |
| Gamlegården | Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte | [2] |
| Fiskerhyyta i Sandspollen | Denne hytta var sentral for makrellfisket i fjorden | [3] |
| Engene Dynamittfabrikk | Fredet industrimiljø | [4] |
| Hurumprosjektet – arkeologiske funn | I området rundt Sandspollen og Sætre er deg gjort en rekke arkeologiske funn fra steinalderen | 42517 |
Kilder
- Verneplan for Oscarsborg Festning, april 2004, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk.
- Bruksplan for Bergholmen i Frogn kommune, Spor Arkitekter AS for Nasjonale Festningsverk, 2007
- Verneforeningen Gamle Drøbak
- Forvaltningsplan Norder Håøya (Høringsutkast 2015), Oslofjordens Friluftsråd, Bymiljøetaten, Oslo kommune og Frogn kommune
- Wikipedia
Eksterne lenker
- Fortellingen om Jacobine på Digitalt fortalt
- Erna Holm Andersen, 92 år, forteller om senkingen av Blücher (video)[5]
- Oslofjorden Friluftsråd [6]
- Venneforeningen Gamle Drøbak [7]
- Oscarsborg Forsvarsbygg
- Turbeskrivelse på UT - del 1
- Turbeskrivelse på UT - del 2
- Turbeskrivelse på UT - del 3
- Turbeskrivelse på UT - del 4
|
Artikkelen Jacobineruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[8] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten. |