494
redigeringer
→Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien: bilde
| Linje 29: | Linje 29: | ||
===Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien=== | ===Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien=== | ||
Denne delen av turen omhandler historien om det rike fisket i [[Sandspollen]]. Turen kan gås fra Sætre eller Færgestad. Færgestad var stedet Jacobine la til når hun skysset folk over sundet fra Drøbak. Fra merkesteinen med påskriften "Drammen 3 ½ mile" tok mange fatt på Sandstien – en oldtidsvei tvers over [[Hurumlandet]] over til Dramstad ved [[Drammensfjorden]]. I Jacobineruta følges kyststien utover mot [[Nesset]] og videre til Kinnartangen for å ta del i fiskehistorien innover i Sandspollen. Dette er den største naturhavna i Oslofjorden og det ble drevet fiske her helt siden middelalderen. Etter at jeteen kom på 1870-tallet klaget fiskerne på at fisket ble dårligere. Jeteen er en steinmur som ble lagt ut mellom Hurumlandet og Oscarsborg slik at alle større fartøy måtte seile forbi festningen. På en stille dag kan man se krusninger i en lang stripe utenfor Færgestad - dette er jeteen. | {{thumb|Lottehytta.jpg|Lottehytta i Sandspollen|Cathrine Restad Valby}}Denne delen av turen omhandler historien om det rike fisket i [[Sandspollen]]. Turen kan gås fra Sætre eller Færgestad. Færgestad var stedet Jacobine la til når hun skysset folk over sundet fra Drøbak. Fra merkesteinen med påskriften "Drammen 3 ½ mile" tok mange fatt på Sandstien – en oldtidsvei tvers over [[Hurumlandet]] over til Dramstad ved [[Drammensfjorden]]. I Jacobineruta følges kyststien utover mot [[Nesset]] og videre til Kinnartangen for å ta del i fiskehistorien innover i Sandspollen. Dette er den største naturhavna i Oslofjorden og det ble drevet fiske her helt siden middelalderen. Etter at jeteen kom på 1870-tallet klaget fiskerne på at fisket ble dårligere. Jeteen er en steinmur som ble lagt ut mellom Hurumlandet og Oscarsborg slik at alle større fartøy måtte seile forbi festningen. På en stille dag kan man se krusninger i en lang stripe utenfor Færgestad - dette er jeteen. | ||
Ser man på et kart når man vandrer innover i Sandspollen finner man navn som Lagtangen, Lagbukta, Skjærlaget. «Lag» er en alminnelig betegnelse på et sted der fiskeredskapen settes ut. Navnene i dette området hentyder på det aktive fiskeriet som foregikk i pollen. Det finnes historier om fangster på 5 tonn en kveld og 6 den neste. Det var i all hovedsak makrell som ble fisket. De fleste fiskerne her ute hadde nok sine egne båter, men det er ikke usannsynlig at Jacobine selv dro hit for å fiske eller kjøpe fisk for å mette familien. | Ser man på et kart når man vandrer innover i Sandspollen finner man navn som Lagtangen, Lagbukta, Skjærlaget. «Lag» er en alminnelig betegnelse på et sted der fiskeredskapen settes ut. Navnene i dette området hentyder på det aktive fiskeriet som foregikk i pollen. Det finnes historier om fangster på 5 tonn en kveld og 6 den neste. Det var i all hovedsak makrell som ble fisket. De fleste fiskerne her ute hadde nok sine egne båter, men det er ikke usannsynlig at Jacobine selv dro hit for å fiske eller kjøpe fisk for å mette familien. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
JOHAN C. WERPEN.” | JOHAN C. WERPEN.” | ||
Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor. | Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||