Jacobineruta: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:


===Jacobineruta del 1: Drøbak by===  
===Jacobineruta del 1: Drøbak by===  
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Herfra vandrer man forbi den gamle Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien hvor den vesle stua hun bodde i med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [[Biologen]] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]].  
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Herfra vandrer man forbi den gamle Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien hvor den vesle stua hun bodde i med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]].  


Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for Parrstranda ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med «kinavipp», blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land.
Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for Parrstranda ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med «kinavipp», blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og transporten videre inn til Oslo gikk da på land.