494
redigeringer
(→Jacobineruta del 1: Drøbak by: kulturminnetabell) |
(→Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien: kulturminnetabell) |
||
Linje 46: | Linje 46: | ||
Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der. | Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der. | ||
Sørøya er den største delen av øya med naturreservat og varde på toppen. Her oppe sto varden, eller veten, som skulle varsle om fienden nærmet seg. [[Veter]] var ferdigoppsatte bål, under ufredstid ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Veten på Håøya var i bruk helt opp til krigen mot England i 1807-14. Av hensyn til naturreservatet går Jacobineruta ikke opp på Sørøya, men tilbake igjen til Tåjebukta. Fra Tåjebukta ser man over til [[Sætre]] og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, for å ro man innaskjærs i vakre omgivelser. | Sørøya er den største delen av øya med naturreservat og varde på toppen. Her oppe sto varden, eller veten, som skulle varsle om fienden nærmet seg. [[Veter]] var ferdigoppsatte bål, under ufredstid ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Veten på Håøya var i bruk helt opp til krigen mot England i 1807-14. Av hensyn til naturreservatet går Jacobineruta ikke opp på Sørøya, men tilbake igjen til Tåjebukta. Fra Tåjebukta ser man over til [[Sætre]], og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, for å ro man innaskjærs i vakre omgivelser. | ||
Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til [[Engene]]. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik i sitt slag: det er det best bevarte anlegget av denne typen i verden, og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken. | Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til [[Engene]]. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik i sitt slag: det er det best bevarte anlegget av denne typen i verden, og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken. | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk | |||
|- | |||
| Oscarsborg festningsverk|| Hele Oscarsborg-anlegget er fredet || 173268 | |||
|- | |||
| Langebåt forlislokalitet || Her er det gjort interessante skipsfunn || 175101 | |||
|- | |||
| Minesiktstasjonen || Et unikt anlegg fra 1880-tallet || 1004659 | |||
|- | |||
| Minemagasin og verksted || Utenverkene på Bergholmen var i drift fra ca 1870 til 1989. || 1004765 | |||
|- | |||
| Båthus og verksted || Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte || 1004764 | |||
|- | |||
| Engene Dynamittfabrikk || Fredet industrimiljø || 112632 | |||
|} | |||
===Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien=== | ===Jacobineruta del 4: Fiskerihistorien=== |
redigeringer