494
redigeringer
div tekstredigering
(div tekstredigering) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad. | {{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad. | ||
Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og | Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land. | ||
===Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien=== | ===Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien=== | ||
{{thumb|Oscarsborg fra sorvest.jpg|Søndra Kaholmen med Oscarsborg sett fra sørvest|Kjetil Lenes}}{{thumb|Jacobinebua.jpg|Kystledshytta Jacobinebua på Bergholmen|Inger-Marie Gulliksen}}Fra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til [[Oscarsborg]] på Søndre Kaholmen. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. | {{thumb|Oscarsborg fra sorvest.jpg|Søndra Kaholmen med Oscarsborg sett fra sørvest|Kjetil Lenes}}{{thumb|Jacobinebua.jpg|Kystledshytta Jacobinebua på Bergholmen|Inger-Marie Gulliksen}}Fra Sundbrygga nord for Drøbak sentrum tar man ferga over til [[Oscarsborg]] på Søndre Kaholmen. Turen med ferga tar bare 10 minutter, men skal man følge i Jacobines fotspor og ro selv må man regne med en halv time til en time. Festningsmiljøet på Kaholmene har stor militærhistorisk og arkitektonisk verdi. Allerede på [[1600-tallet]] begynte planene om å beskytte innseilinga til Oslo, men det var ikke før i 1853 at den store borgen stod ferdig. Festningen er særlig kjent for senkningen av [[Blücher]] under andre verdenskrig. Den militære aktiviteten er i dag nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble hele festningsverket fredet. | ||
Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til [[Bergholmen]]. Denne vesle holmen hadde en strategisk viktig plassering for å beskytte innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På | Fra Oscarsborg tar man sjøveien videre til [[Bergholmen]]. Denne vesle holmen hadde en strategisk viktig plassering for å beskytte innseilingen. Når man kommer i land her kommer man inn i et bygningsmiljø med flere forsvarsbygninger som ble satt opp på slutten av 1800-tallet: båthus med verksted og smie, slipp, bedding og kai. På østsiden av øya finnes kystledshytta [[Jacobinebua]], og litt lenger sør "Befalsboligen" som også er Kystledshytte og kan leies for overnatting.. | ||
Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en | Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte [[Utenverkene på Bergholmen]] og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt Mine- og kabelmagasin ved den store kaia. Steinkaia ble laget i 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet. | ||
===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien=== | ===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien=== | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*Fortellingen om Jacobine [http://digitaltfortalt.no/things/fergekvinnen-jacobine-i-drbaksundet/H-DF/DF.6588?state_id=&query=jacobine&js=1&search_context=1&count=1&pos=0 på Digitalt fortalt] | *Fortellingen om Jacobine [http://digitaltfortalt.no/things/fergekvinnen-jacobine-i-drbaksundet/H-DF/DF.6588?state_id=&query=jacobine&js=1&search_context=1&count=1&pos=0 på Digitalt fortalt] | ||
*Oslofjorden Friluftsråd [www.oslofjorden.org] | |||
*Venneforeningen Gamle Drøbak [http://verneforeningen.no/enne] | *Venneforeningen Gamle Drøbak [http://verneforeningen.no/enne] | ||
*Oscarsborg [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Oscarsborg-festning/ Forsvarsbygg] | |||
*[http://ut.no/tur/2.14314/ Turbeskrivelse på UT - del 1] | *[http://ut.no/tur/2.14314/ Turbeskrivelse på UT - del 1] | ||
*[http://ut.no/tur/2.14315/ Turbeskrivelse på UT - del 2] | *[http://ut.no/tur/2.14315/ Turbeskrivelse på UT - del 2] | ||