Jakob Liv Rosted Sverdrup: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Jakob Sverdrup.png|Jakob Sverdrup}}
<onlyinclude>{{thumb|Jakob Sverdrup.png|Jakob Sverdrup på et [[xylografi]] av [[Hans Christian Olsen]].}}
'''[[Jakob Liv Rosted Sverdrup]]''' (''Jakob Sverdrup'') (fødd 27. mars 1845 i [[Kristiania]], død 11. juni 1899 i [[Østre Aker]]) var teolog, folkehøgskulestyrar og ein av dei mest sentrale og omstridde norske politikarane sist på 1800-talet. </onlyinclude>  
'''[[Jakob Liv Rosted Sverdrup]]''' (''Jakob Sverdrup'') (fødd 27. mars 1845 i [[Kristiania]], død 11. juni 1899 i [[Østre Aker]]) var teolog, folkehøgskulestyrar og ein av dei mest sentrale og omstridde norske politikarane sist på 1800-talet. </onlyinclude>  


==Oppvekst og utdanning==
==Oppvekst og utdanning==
Sverdrup var son av sokneprest [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]] i [[Balestrand]] og Caroline M. Suur. Etter oppveksten i Balestrand gjekk han [[Hartvig Nissens skole|Nissens latinskole]] i Kristiania frå 1862 og vart student i 1864. Han tok teologisk embetseksamen våren 1869 og var lærar ved Nissens skole i eit år.
Sverdrup var son av sokneprest [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]] i [[Balestrand]] og Caroline M. Suur. Han var fetter av [[Jakob Walnum]]. Etter oppveksten i Balestrand gjekk han [[Hartvig Nissens skole|Nissens latinskole]] i Kristiania frå 1862 og vart student i 1864. Han tok teologisk embetseksamen våren 1869 og var lærar ved Nissens skole i eit år.


==Sogndal folkehøgskule==
==Sogndal folkehøgskule==
Linje 16: Linje 16:
Sverdrup vart vald inn på Stortinget frå Nordre Bergenhus amt hausten 1876, på stortingsplassen som far hans hadde hatt i ei årrekkje. Han møtte fyrste gong i 1878 på grunn av sjukdom i 1877.  
Sverdrup vart vald inn på Stortinget frå Nordre Bergenhus amt hausten 1876, på stortingsplassen som far hans hadde hatt i ei årrekkje. Han møtte fyrste gong i 1878 på grunn av sjukdom i 1877.  


På Stortinget vart han ein av onkelen [[Johan Sverdrup]]s næraste støttespelarar, og då Johan Sverdrup skipa regjering 26. juni 1884, vart Jakob Sverdrup utnemnd til Statsråd. Så lenge Sverdrup-regjeringa sat, var han dels medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm og i to periodar kyrkjeminister.  
På Stortinget vart han ein av onkelen [[Johan Sverdrup]]s næraste støttespelarar, og då [[Johan Sverdrups regjering|Johan Sverdrup skipa regjering]] 26. juni 1884, vart Jakob Sverdrup utnemnd til statsråd. Så lenge Sverdrup-regjeringa sat, var han dels medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm og i to periodar kyrkjeminister.  


Etter kløyvinga av Venstre i 1888 vart Sverdrup ein av frontfigurane for [[Moderate Venstre]], som hadde sitt viktigaste veljargrunnlag i dei lågkyrkjelege kristelege miljøa på Vestlandet. I åra 1892-97 var han stortingsrepresentant for Bergen, og i 1895 gjorde han to mislukka freistnader på å danne regjering etter oppmoding frå kong Oscar 2. Han kmo likevel att som statsråd i [[Francis Hagerups første regjering|Francis Hagerups fyrste regjering]] 1895-97. Den rikspolitiske innsatsen til Sverdrup er elles mykje framheva i andre biografiske omtaler.
Etter kløyvinga av Venstre i 1888 vart Sverdrup ein av frontfigurane for [[Moderate Venstre]], som hadde sitt viktigaste veljargrunnlag i dei lågkyrkjelege kristelege miljøa på Vestlandet. I åra 1892-97 var han stortingsrepresentant for Bergen, og i 1895 gjorde han to mislukka freistnader på å danne regjering etter oppmoding frå kong [[Oscar II]]. Han kom likevel att som statsråd i [[Francis Hagerups første regjering|Francis Hagerups fyrste regjering]] 1895-97. Den rikspolitiske innsatsen til Sverdrup er elles mykje framheva i andre biografiske omtaler.


==Bergen==
==Bergen==
Skribenter
95 093

redigeringer

Navigasjonsmeny