Skribenter
95 271
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]''', (lokalt navn: ''Bakken'') er et tidligere gruvesamfunn i [[Fauske kommune]] som ligger 10 km sørvest for Lomi kraftverk som ligger ved enden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] i [[Sulitjelma]]. I dag har stedet blant annet ungdomssenter og leirskole, men har ikke fast bosetning. | '''[[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]''', (lokalt navn: ''Bakken'') er et tidligere gruvesamfunn i [[Fauske kommune]] som ligger 10 km sørvest for Lomi kraftverk som ligger ved enden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] i [[Sulitjelma]]. I dag har stedet blant annet ungdomssenter og leirskole, men har ikke fast bosetning. | ||
Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med [[Sulitjelma gruver]] på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet. | Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med [[Sulitjelma gruver]] på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet. En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før etter at en [[taubane]] var ferdigstilt i 1904. | ||
Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som «Sulitjelma aktiebolag» presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge. | Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som «Sulitjelma aktiebolag» presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge. | ||
Det at malmforekomstene av sink og kobber var så store, gjorde at gruvesamfunnet ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus. | Det at malmforekomstene av sink og kobber var så store, gjorde at gruvesamfunnet ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus. | ||
På det meste, rundt 1920, bodde det mellom 350 og 400 personer på Jakobsbakken. I perioden fram mot nedleggelsen ble det gradvis færre innbyggere, og ved nedleggelsen i 1968 bodde det færre enn 100 personer på stedet. | På det meste, rundt 1920, bodde det mellom 350 og 400 personer på Jakobsbakken. I perioden fram mot nedleggelsen ble det gradvis færre innbyggere, og ved nedleggelsen i 1968 bodde det færre enn 100 personer på stedet. | ||