Skribenter
95 271
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(22 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|11355 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]2009}} | {{thumb|11355 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]2009}} | ||
'''[[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]''', (lokalt navn: ''Bakken'') er et tidligere gruvesamfunn i [[Fauske kommune]] som ligger 10 km sørvest for Lomi kraftverk som ligger ved enden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] i [[Sulitjelma]]. I dag har stedet blant annet ungdomssenter og leirskole, men har ikke fast bosetning. | '''[[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]''', (lokalt navn: ''Bakken'') er et tidligere gruvesamfunn i [[Fauske kommune]] som ligger 10 km sørvest for Lomi kraftverk som ligger ved enden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] i [[Sulitjelma]]. Stedet ble særlig utviklet i tiden da [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] (1856–1945) var direktør for gruveselskapet. I dag har stedet blant annet ungdomssenter og leirskole, men har ikke fast bosetning. | ||
Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med [[Sulitjelma gruver]] på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet | == Etablering == | ||
Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med [[Sulitjelma gruver]] på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet. | |||
En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før | === Transport === | ||
{{thumb|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og Jakobsbakken. En vanlig, men ulovlig reiseform.|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]|1950-1955}} | |||
En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før en sju kilometer lang [[taubane]] fra oppredningsanleggene ved Langvatnet via Sagmo til Jakobsbakken var ferdigstilt i 1904. | |||
Foruten å frakte malmen ut, var den svært viktig for transport av varer og utstyr inn til samfunnet på Jakobsbakken. | |||
Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937. | |||
Telefonforbindelse ble etablert til Jakobsbakken i 1891, først gjennom en internsentral i Sulitjelma og fra 1896 ble Jakobsbakken dekket av det nasjonale telefonnettet. | |||
=== Bygningene === | |||
Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom». | |||
Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og disse ble vedlikeholdt av fast ansatte handverkere. | |||
== Gruvedriften == | |||
Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som det svenskeide selskapet ''Sulitelma Aktiebolags Gruber'' presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge. | |||
Det at malmforekomstene av sink og kobber var så store, gjorde at gruvesamfunnet ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus. | |||
På det meste, rundt 1920, bodde det mellom 350 og 400 personer på Jakobsbakken. I perioden fram mot nedleggelsen ble det gradvis færre innbyggere, og ved nedleggelsen i 1968 bodde det færre enn 100 personer på stedet. | På det meste, rundt 1920, bodde det mellom 350 og 400 personer på Jakobsbakken. I perioden fram mot nedleggelsen ble det gradvis færre innbyggere, og ved nedleggelsen i 1968 bodde det færre enn 100 personer på stedet. | ||
== Idag == | |||
Naturen i Sulitjelma og spesielt rundt Jakobsbakken er et populært turområde friluftsliv. Det har vært satset på [[turisme]] på Jakobsbakken. Den lokale bedriften Fjellfarer AS har totalrenovert et av de gamle byggene. | Naturen i Sulitjelma og spesielt rundt Jakobsbakken er et populært turområde friluftsliv. Det har vært satset på [[turisme]] på Jakobsbakken. Den lokale bedriften Fjellfarer AS har totalrenovert et av de gamle byggene. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:11350 Jakobsbakken.jpg|Skilt langs veien til Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11351 Jakobsbakken.jpg|Idag fjellsenteret på Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11370 Jakobsbakken.jpg|Skilt på fjellsenteret.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11367 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11364 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11356 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11357 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11368 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11354 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11353 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11359 Jakobsbakken.jpg|Parti fra Jakobsbakken.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
Fil:11352 Jakobsbakken.jpg|Slagghauger bak husene.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||