Jamstellingsvedtaket: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(fyrste lov på nynorsk + brekkstang-poenget)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Vedtaket var resultatet av ein nasjonal aksjon frå målrørsla, på nasjonalt plan samordna av [[Det Norske Samlaget]]. Frå september 1884 til juni 1885 slutta oppunder 50 venstrelag, lærarmøte og andre organisasjonar og folkemøte seg til krav om offisiell status og rom for landsmålet i skule, kyrkje og offentleg administrasjon.  
Vedtaket var resultatet av ein nasjonal aksjon frå målrørsla, på nasjonalt plan samordna av [[Det Norske Samlaget]]. Frå september 1884 til juni 1885 slutta oppunder 50 venstrelag, lærarmøte og andre organisasjonar og folkemøte seg til krav om offisiell status og rom for landsmålet i skule, kyrkje og offentleg administrasjon.  


To initiativ var viktige for å setja kampanjen i gang. Det eine var eit amtslærarmøte for lærarane i Nordre Bergenhus (Sogn og Fjordane) i [[Vadheim]] 23. september 1884. Den såkalla [[Vadheim-resolusjonen]] var eit målprogram med seks punkt retta mot styresmaktene. Vedtaket vart modell for ei rekkje av dei seinare vedtaka. Ei veke seinare, 30. september, sende Det Norske Samlaget ut eit flygeskrift om målreisinga i 12 000 eksemplar. Skriftet gjorde greie for bakgrunnen for målreisinga og oppmoda tydeleg organisasjonar og møte om å senda fråsegner og referat til Det Norske Samlaget eller avisene. Avisa [[Fedraheimen]] spela ei særleg viktig rolle som mobiliseringsorgan for målrørsla i denne fasen.
To initiativ var viktige for å setja kampanjen i gang. Det eine var eit amtslærarmøte for lærarane i Nordre Bergenhus (Sogn og Fjordane) i [[Vadheim]] 23. september 1884. Den såkalla [[Vadheimresolusjonen]] var eit målprogram med seks punkt retta mot styresmaktene. Vedtaket vart modell for ei rekkje av dei seinare vedtaka. Ei veke seinare, 30. september, sende Det Norske Samlaget ut eit flygeskrift om målreisinga i 12 000 eksemplar. Skriftet gjorde greie for bakgrunnen for målreisinga og oppmoda tydeleg organisasjonar og møte om å senda fråsegner og referat til Det Norske Samlaget eller avisene. Avisa [[Fedraheimen]] spela ei særleg viktig rolle som mobiliseringsorgan for målrørsla i denne fasen.


Då Stortinget kom saman på nyåret 1885, skal [[Lars Liestøl]] ha vore den som tok initiativet til eit framlegg i Stortinget som vart signert av 41 stortingsmenn. Framlegget til vedtak lydde:
Då Stortinget kom saman på nyåret 1885, skal [[Lars Liestøl]] ha vore den som tok initiativet til eit framlegg i Stortinget som vart signert av 41 stortingsmenn. Framlegget til vedtak lydde:
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer