Jan Eeg-Henriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782-1927)|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref>

Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen [[XU]] i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref> Her fikk han tilgang til hemmeligheter både ved [[Det kongelige slott|Oslo Slott]] og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>

Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.<ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref> I 1949 fullførte han jus-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul 1965</ref>

Etter studier som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' 1990: 17</ref><ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref>

* Dahl, Hans Fredrik et al. 1995: ''Norsk krigsleksikon'' side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}.  

* Møller, Tryggve Juul 1965: ''Studentene fra 1940'', side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}.

* Ottosen, Rune 1996: ''Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn]'', side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080400068}}  

* Pedersen, Helge 1997: ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}}

* Sæter, Einar 1995: ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) .

* Ulstein, Ragnar 1992: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes''. 3. Bind av ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45'', side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014051906143}}.