Jan Eeg-Henriksen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jan Eeg-Henriksen (født 27. mai 1922 i Kristiania, død 15. mai 1969 i USA[1]) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i XU under andre verdenskrig, og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen.

Slekt

Han var sønn av Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974) og Hjørdis Bryn (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann Thomas Bryn.[2]

Andre verdenskrig

Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok ex.phil. ved Universitetet i Oslo høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen XU fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i Vidkun Quislings indre sirkel[3] og få stillingen som Finn Størens sekretær i Direktoratet for spesialorientering.[4]. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på Oslo Slott (som Quisling endret navnet til). Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved Gestapo-hovedkvarteret ved Victoria terrasse. Han arbeidet også sammen med Egil Meidell Hopp, senere Arne Bonde, om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til NTB som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.[5][6]

Etterkrigstiden

Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om landssvik, ble tildelt Deltakermedaljen og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel [7]. Høsten 1946/våren 1947 var han med kapteins grad, på oppdrag i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland for å samle inn opplysninger om mulige framtidige spioner. I 1949 fullførte han jus-studiet.[8]

1950–1965

Han studerte sosiologi som Fulbrightstipendiat ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, og var den som satte tidligere medstudent Erik Rinde i kontakt med Vilhelm Aubert da Institutt for samfunnsforskning skulle etableres. Fra 1950 til 1963 arbeidet han i sin fars, Haakon Eeg-Henriksen, firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S). I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.[9][10]

Vietnamkrigen

I 1966 gikk Eeg-Henriksen i amerikansk tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for CIA under Vietnamkrigen. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.[11][12]

Referanser

  1. Johansen, Ivar 1979: 69-72
  2. Jan Eeg-Henriksen på Eidsvollsmennenes etterkommere.
  3. Dagbladet 2015: 8
  4. I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i NS, men i brev 26. juni 1991 meddeler Riksarkivet at han ikke ses registrert som medlem.
  5. regjeringen.no 2015
  6. Sæter, Einar 1995: 59–60
  7. Sæter, Einar 1995: 59–60
  8. Møller, Tryggve Juul 1965
  9. Dagens Næringsliv 1990: 17
  10. Johansen, Ivar 1979: 69–72
  11. Johansen, Ivar 1979: 69–72
  12. Sæter, Einar 1995: 59-60

Litteratur og kilder


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Jan Eeg-Henriksen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.