Jean Føyen: Forskjell mellom sideversjoner

lenkefiks
Ingen redigeringsforklaring
(lenkefiks)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Foreldra var [[Alexiane Johannesdatter Østrem (f. 1842)|Alexiane Johannesdatter Østrem]] (f. 1842 i Stavanger) og Ole Paulsen (f. 1851 i Sverige), som båe levde som omstreifarar. Jean vart fødd i [[Stord hjelpefengsel|Leirvik hjelpefengsel]], men kom eit par månader etter fødselen i pleie hos [[Johannes Føyen|Johannes]] (f. 1834) og [[Ingeborg Føyen]] (f. 1830). Han vaks opp på sørsida av Stord, på garden Føyno, som var i sjølveige. I folketeljinga for 1891 hadde paret fire born buande heime. I tillegg til Jean var det Ole (f. 1850, oppført som steson), Anne Katrine (f. 1866) og pleiedottera Ingeborg Gurine (f. 1879). Ole stor i teljinga oppført med gardsarbeid som yrke, medan Anne Katrine var sypike.   
Foreldra var [[Alexiane Johannesdatter Østrem (f. 1842)|Alexiane Johannesdatter Østrem]] (f. 1842 i Stavanger) og Ole Paulsen (f. 1851 i Sverige), som båe levde som omstreifarar. Jean vart fødd i [[Stord hjelpefengsel|Leirvik hjelpefengsel]], men kom eit par månader etter fødselen i pleie hos [[Johannes Føyen|Johannes]] (f. 1834) og [[Ingeborg Føyen]] (f. 1830). Han vaks opp på sørsida av Stord, på garden Føyno, som var i sjølveige. I folketeljinga for 1891 hadde paret fire born buande heime. I tillegg til Jean var det Ole (f. 1850, oppført som steson), Anne Katrine (f. 1866) og pleiedottera Ingeborg Gurine (f. 1879). Ole står i teljinga oppført med gardsarbeid som yrke, medan Anne Katrine var sypike.   


Jean var flink på skulen, og som elev på [[Garnes]] ungdomsskule i åra 1894-1895 fekk han det rådet av læraren at han burde studera. Det var det ikkje pengar til. I staden tok han seg arbeid som krambusvein, først i Bergen og seinare i Oslo.   
Jean var flink på skulen, og som elev på [[Garnes ungdomsskule]] i åra 1894-1895 fekk han det rådet av læraren at han burde studera. Det var det ikkje pengar til. I staden tok han seg arbeid som krambusvein, først i Bergen og seinare i Oslo.   


Føyen gifta seg i 1924 med [[Una Føyen (1895-1947)|Hanna Adolfine (Una) Liberg (1895-1947)]] frå Kristiania, som arbeidde som bokhaldar på [[Schous bryggeri]]. Ho fekk også publisert eit par noveller i avisa [[Norges kvinner (avis)|Norges kvinner]]. Paret var barnlause.   
Føyen gifta seg i 1924 med [[Una Føyen (1895-1947)|Hanna Adolfine (Una) Liberg]] (1895–1947) frå Kristiania, som arbeidde som bokhaldar på [[Schous bryggeri]]. Ho fekk også publisert eit par noveller i avisa ''[[Norges Kvinder]]''. Paret var barnlause.   


== Forfattar og kritikar==
== Forfattar og kritikar==
Linje 15: Linje 15:
Jean Føyen er ikkje vigd nokon plass i norsk litteraturhistorie, trass i at han hausta gode kritikkar og vart sett på som ein kresen stilist i samtida. Han debuterte på Gyldendal med diktsamlinga «Blade» i 1909. Tre år seinare kom novellesamlinga «Menneskers liv» på Aschehoug. I 1917 kom det ei ny diktsamling, «Sommernætter», på Helge Erichsens forlag. Den fjerde og siste boka hans var ei samling humoresker, «Sommerfryd», gjeve ut på Kristian Bjørnstads forlag i 1924. Det vart også sagt at han skreiv på ein større roman, som han aldri fullførte.  
Jean Føyen er ikkje vigd nokon plass i norsk litteraturhistorie, trass i at han hausta gode kritikkar og vart sett på som ein kresen stilist i samtida. Han debuterte på Gyldendal med diktsamlinga «Blade» i 1909. Tre år seinare kom novellesamlinga «Menneskers liv» på Aschehoug. I 1917 kom det ei ny diktsamling, «Sommernætter», på Helge Erichsens forlag. Den fjerde og siste boka hans var ei samling humoresker, «Sommerfryd», gjeve ut på Kristian Bjørnstads forlag i 1924. Det vart også sagt at han skreiv på ein større roman, som han aldri fullførte.  


I forfattarskapen sin skreiv ikkje Jean Føyen om dei reisande. Tvert om heldt han ein armlengdes avstand til temaet. Ifylgje forfattaren av Stord bygdebok, Ola Høyland, tolde han mest ikkje å sjå reisande i oppveksten. Truleg hadde andre ungar terga han for opphavet hans.<ref>Høyland: 212</ref>  
I forfattarskapen sin skreiv ikkje Jean Føyen om dei reisande sjølv om mora og truleg også faren ikkje var bufaste. Tvert om heldt han ein armlengdes avstand til temaet. Ifylgje forfattaren av Stord bygdebok, Ola Høyland, tolde han mest ikkje å sjå reisande i oppveksten. Truleg hadde andre ungar terga han for opphavet hans.<ref>Høyland: 212</ref>  


==Føyen-samlinga ==
==Føyen-samlinga ==
30 620

redigeringer