Jegersborg (Larvik): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (lenker)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jegersborg]]''' er en bygning i [[Larvik]] kommune i området [[Rønningen (Larvik)|Rønningen]].
{{thumb|JEGERSB1.JPG|Jegersborg. I bygningen til venstre (i dag nr. 9) har det vært brennevinsbrenneri, malteri, ølbryggeri, mineralvannsfabrikk, bakeri, vognverksted, smie og snekkerverksted.|ukjent/Per Nyhus' fotosamling|ca. 1910}}
 
'''[[Jegersborg (Larvik)|Jegersborg]]''' er en tidligere løkkeeiendom i [[Larvik]] kommune i området [[Rønningen (Larvik)|Rønningen]].


== Historie ==
== Historie ==
Jegersborg ble bygget litt etter [[1750]] og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Den svenske eventyreren [[Carl Ingemann]] eide gården fra [[1783]]. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''.
Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå [[Jegersborggata]] 9) som løytnant Anton Høyer drev fra 1819 til ca. 1850. Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd med bolighus.
 
Den svenske eventyreren [[Carl Ingemann]] eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''. [[Karlsrogata]] og [[Karlsrostredet]] er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen.


Gården tilhørte så kanselliråd Schwingel og deretter doktor Heiberg. I 1815 kjøpte løytnant [[Hans Holmboe Fleischer]] den for 6 240 rbd. N.V. Alt i 1820 ble gården solgt til løytnant [[Anton Høyer]]. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under den andre verdenskrig var Jegersborg i [[Nasjonal Samling]]s besittelse under navnet ''NS-huset'' eller ''Hirdheimen''. Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling.
Eiendommen tilhørte så kanselliråd Schwingel og deretter doktor Heiberg. I 1815 kjøpte løytnant [[Hans Holmboe Fleischer]] den for 6 240 rbd. N.V. Alt i 1820 ble gården solgt til løytnant [[Svennik Anthon Høyer]]. Ivar Lerche Iversen kjøpte Jegersborg med tilliggende løkke fra Peter O. Iversens (hans far) konkursbo 18. januar 1889 for 21 500 kr. [[Albert Bøe|Albert Odin Bøe]] kjøpte eiendommen i 1898. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under [[den andre verdenskrig]] var Jegersborg i [[Nasjonal Samling]]s besittelse under navnet «NS-huset» eller «Hirdheimen». Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling.


[[Bilde:Jegersborggate 11, Larvik.jpg|thumb|260px|left|Jegersborggate 11: Gården Jegersborg {{byline|Morten Bakkeli}}]]
Eiendommens våningshus har adresse Jegersborggata 11.


== Kilder ==
== Kilder ==
*''Larviks historie, bind II: Byen, gården og menneskene omkring 1820''
*Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind: Byen, gården og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953
*Nyhus, Per: ''Larvik A-Å'',  s. 274-275
*{{Nyhus 1999}}, s. 274-275
*Notiser og annonser i lokalavisene Jarlsberg og Larviks Amtstidende, Laurvigs Blad og Østlands-Posten
{{bm}}


[[Kategori:Bygninger i Larvik kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder i Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]