Jeløya: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Jeløya]]''' er en av [[Oslofjorden|Ytre Oslofjord]]s største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden [[1946]] vært en del av [[Moss|Moss kommune]]. Mot øst ligger øya ned mot [[Mossesundet]], i sørøst mot [[Værlebukta]]. Ut fra det sør-vestlige neset ligger [[Gullholmen]] med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger [[Bile]] og [[Bevøya]], mens nordsiden vender mot Sonskilen.  
<onlyinclude>{{{thumb|Jeløya 5.JPG|Motiv fra Jeløya, sett fra Bastøferga i Moss havn.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Jeløya]]''' er en av [[Oslofjorden|Ytre Oslofjord]]s største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden [[1946]] vært en del av [[Moss|Moss kommune]]. Mot øst ligger øya ned mot [[Mossesundet]], i sørøst mot [[Værlebukta]]. Ut fra det sør-vestlige neset ligger [[Gullholmen]] med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger [[Bile]] og [[Bevøya]], mens nordsiden vender mot Sonskilen.  


Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I [[1855]] ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i [[Oslofjorden]], som fra da av kunne seile gjennom [[Mossesundet]] på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden [[1957]] ei klaffebru. Den har vært stengt siden slutten av 1990-årene.</onlyinclude>
Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I [[1855]] ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i [[Oslofjorden]], som fra da av kunne seile gjennom [[Mossesundet]] på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden [[1957]] ei klaffebru. Den har vært stengt siden slutten av 1990-årene.</onlyinclude>