Jens Bjelke: Forskjell mellom sideversjoner

{{Innhold høyre}}

== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude>

Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>  

# [[Ove Bjelke|Ove]] (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og [[stiftamtmann]] over [[Trondheim stift]].

# Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld.

# Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor [[Chr. Fr. Gersdorff]].

# Christian (1616-1642), død i duell.

# Eiler, død som spebarn.

# Eiler Erik, død ung.

# Margrethe (1622-1698) gift med [[Johan Fredrik Marschalck]], Norges rikes kanslar.

# Maren (1624-1652), gift med [[Børge Rosenkrantz]].

# Herman (1627-1647).

# Corfits, død ugift.

*[[Bergenhus len]] 1. juni 1633-1. mai 1641

*[[Stavanger len]] 1. mai 1641-1. mai 1646

== Jordegods ==

=== Gods i Fosen ===

====[[Austrått]]====

{{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}}

:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyre garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.  

:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.

====[[Tønnøl]]====

:Setegarden Tønnøl (Tøndelgård) ligg i Nes i Bjugn kommune. Nes var anneks til Ørland hovudsokn i 1648.

:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 68 thk. Dertil kom 11 riksdalar i grunnleige. Det låg i alt 30 gardar med minimum 35 leiglendingar til Tønnøls jordebok i 1648. Berre 3 gardar med 7 leiglendingsbruk låg innansoknes (Nes anneks). Gardane låg elles i [[Åfjord]] (10), Jøssund (1) og [[Rissa]] (1) i Fosen. Dertil kom strøgods i 15 gardar fordelte over [[Stjørdal]], [[Selbu]], [[Skogn]], [[Buvika]], [[Rennebu]], [[Hegra]], [[Orkdal]] og [[Namdal]] i Trøndelag og [[Lødingen]], [[Tjøtta]] og [[Værøy]] i [[Nordland]].

====[[Storfosen]]====

:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.

:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.

====[[Holla]]====

:Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til [[Christoffer Nilsen]], tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over på Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.

=== Gods på Nordmøre ===

====[[Kanestraum]]====

:Kanestraum ligg ved [[Halsafjorden]] i [[Straumsnes]] i nåverande Tingvoll kommune. I 1648 høyrde garden til i [[Halsa anneks]] til [[Stangvik prestegjeld]].

:Det tilliggjande leiglendingsgodset til Kanestraum utgjorde 40 thk pluss 4,5 riksdalar i grunnleige. Godset bestod av 19 gardar med 23 leiglendingar. 14 av gardane var innansoknes gods, dvs. at dei låg i Halsa anneks. Dei fem andre gardane låg i [[Frei]], [[Halsa]] og [[Tustna]].

=== Gods på Hedmarken ===

====[[Hovinsholm]]====

:Hovinsholm med Skredshol (sjå nedanfor) var del av arven som Sophie Brockenhus fekk etter onkelen Peder Brockenhus. Dei to setegardane gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen generalløytnant Jørgen Bjelke.

:Det tilliggjande leiglendingsgodset var taksert til 42,75 thk. Det bestod av 31 gardar med mimum 30 leiglendingar. Alle gardane låg på Helgøya, og Jens Bjelke var eineeigar til alle. Det meste av dette godset kom Jens Bjelke i hende ved eit stort makeskifte han gjorde med Mariakyrkja i 1639.<ref>Norske Rigs-Registranter VII s 574ff.</ref> Før 1639 utgjorde truleg Hovinsholm og Skredshol med tilliggjande leiglendingsgardar eitt godskompleks med Skredshol som avlsgard under Hovinsholm. Men innan 1648 er det altså omorganisert til to sjølvstendige gods.

====[[Skredshol]]====

:Skredshol ligg i [[Ringsaker]] sokn i Ringsaker kommune.

:Skredshols status var framleis i 1648 noko tvetydig, i det garden i Jens Bjelkes jordebok er nemnd som «Hoved- eller avlsgård». Godset var med blant det som Sophie Brockenhus arva etter onkelen Peder Brockenhus. Hovinsholm og Skredshol gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen Jørgen.

=== Gods i Østfold ===

====[[Elingård]]====

{{thumb|Elingaardstor.jpg|Elingård sett gjennom borggården|Hege Glad}}

:Elingård ligg i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad]] kommune og tilhøyrde i 1648 Onsøy sokn og len.

====[[Kjølberg]]====

:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.

:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.  

:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].

====[[Sande i Tune|Sande]]====

:Sande ligg i Tune i nåverande Sarpsborg kommune. I 1648 tilhøyrde det hovudsoknet i Tune prestegjeld.

:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde i alt 111 thk. Det fordelte seg på 20 gardar i Tune, 7 i Råde, 2 i Svindal (i Våler), 3 i Varteig, ein i Nittedal i Akershus og 1 i Østre Aker (Tøyen gard, nå i Oslo).

====[[Veden]]====

:Veden ligg i [[Tistedalen]] i dagens [[Halden]] kommune. I 1648 tilhøyrde garden [[Asak]] anneks til [[Berg i Østfold|Bergs prestegjeld]]. I den verdslege eadministrasjonen låg den under [[Idd og Marker len]].

:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 32 thk i landskyld. Dertil kom grunnleige på i alt 27 riksdalar. Det var i alt 12 gardar med minimum 11 leiglendingar. 3 av gardane låg i hovudgardssoknet (Asak), og Jens Bjelke oppnådde også vekedagsstatus for 4 gardar i Idd. Så var det 3 gardar i [[Rødenes]] og 1 gard i [[Øymark]].

====[[Herrebrøden]]====

:Herrebrøden ligg i nåverande Halden kommune, i [[Rokke]], som i 1648 var anneks til Bergs prestegjeld. Det låg til Idd og Marker len i den verdslege administrasjonen.

*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}}

*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981

== Referansar ==

{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}}

[[Kategori:Norges rikes kanslere]]

[[Kategori:Lensherrer]]

[[Kategori:Fødsler i 1580]]

[[Kategori:Dødsfall i 1659]]

{{F2}}