Jens Bjelke: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
({{nn}})
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude>
== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude>
Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]].  
Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]].


Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>  
Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>  


I [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).
11. februar  [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).


Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:
Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:
Linje 25: Linje 25:
# Corfits, død ugift.
# Corfits, død ugift.


Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642.
Familien har budd fleire stader i landet, i tida etter 1624 fekk han oppført [[Kanslergården]] i [[Oslo|Christiania]], men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642.


== Offentleg verksemd og forleningar ==
== Offentleg verksemd og forleningar ==
Linje 54: Linje 54:
====[[Austrått]]====
====[[Austrått]]====
{{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}}
{{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}}
:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyre garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.  
:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyrde garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.  


:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.
:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.
Linje 74: Linje 74:
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.


:Jens Bjelke hadde Storfosen som ”fritt brugelig pant” frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.
:Jens Bjelke hadde Storfosen som «fritt brugelig pant» frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.


:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
Linje 127: Linje 127:


====[[Kjølberg]]====
====[[Kjølberg]]====
:Kjølberg ligg i likskap med Elingård i Onsøy.
:Kjølberg ligg i likskap med [[Elingaard|Elingård]] i Onsøy.


:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.
:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.
Linje 133: Linje 133:
:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.  
:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.  


:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune.
:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy (Fredrikstad)|Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune.


====[[Evje]]====
====[[Evje (Rygge)|Evje]]====
{{thumb|Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg|Evje herregård i Rygge.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920-1930}}
:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].
:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].


Linje 176: Linje 177:
*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}}
*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}}
*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981
*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981
*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012070408157}}
*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012070408157}}


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references />


{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}}
{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}}
Linje 186: Linje 187:
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[kategori:Austrått]]
[[Kategori:Austrått]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]