Jens Bjelke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 76: Linje 76:
:Austrått med [[Leksikon:avlsgard|avlsgarden]] og kobbeveide på [[Tarva]], underbruket Gjølja, husmannsplassen Ottarsbu, to laksevorper og [[Bjugnholmen]] vart i 1648 taksert til 20 [[våger]] fisk tilsvarande 18 thk. Dertil kom to sagbruk i [[Bjugn]] og [[Stjørna]] som ikkje var inkludert i hovudgardstaksten.
:Austrått med [[Leksikon:avlsgard|avlsgarden]] og kobbeveide på [[Tarva]], underbruket Gjølja, husmannsplassen Ottarsbu, to laksevorper og [[Bjugnholmen]] vart i 1648 taksert til 20 [[våger]] fisk tilsvarande 18 thk. Dertil kom to sagbruk i [[Bjugn]] og [[Stjørna]] som ikkje var inkludert i hovudgardstaksten.


:Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 234 thk. Dertil kom 180 riksdalar (tilsvarande same sum i thk) for [[Leksikon:Grunnleie|grunnleige]] av [[Leksikon:Strandsitter|strandsitjarar]] i sildefjordane Bjugn og Stjørna.  
:Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 234 thk. Dertil kom 180 riksdalar (tilsvarande same sum i thk) for [[Leksikon:Grunnleie|grunnleige]] av [[Leksikon:Strandsitter|strandsitjarar]] i sildefjordane Bjugn og Stjørna. Det låg i alt 83 gardar til Austråtts jordebok, busette av minimum 107 leiglendingar. 67 av gardane (minst 85 leiglendingsbruk) låg innansoknes. Leiglendingsgodset fordelte seg geografisk på Ørland, [[Stjørna]], [[Bjugn]], [[Nes]], [[Jøssund]], [[Roan]], [[Åfjord]] og [[Stokksund]].  
 
:Det låg i alt 83 gardar til Austråtts jordebok, busette av minimum 107 leiglendingar. 67 av gardane (minst 85 leiglendingsbruk) låg innansoknes. Leiglendingsgodset fordelte seg geografisk på Ørland, [[Stjørna]], [[Bjugn]], [[Nes]], [[Jøssund]], [[Roan]], [[Åfjord]] og [[Stokksund]].  




Linje 87: Linje 85:
:Tønnøl var Jens Bjelkes morsarv. Mora Margrethe Thott hadde nytta garden som enkjesete frå tidleg i 1620-åra og til ho døydde ein gong før 1649 (da det vart halde skifte etter henne). Ved arveskiftet i 1660 etter Jens Bjelke tilfall Tønnøl dottera Birgitte.
:Tønnøl var Jens Bjelkes morsarv. Mora Margrethe Thott hadde nytta garden som enkjesete frå tidleg i 1620-åra og til ho døydde ein gong før 1649 (da det vart halde skifte etter henne). Ved arveskiftet i 1660 etter Jens Bjelke tilfall Tønnøl dottera Birgitte.


:Hovudgardstaksten for Tønnøl var i 1648 6 våger fisk tilsvarande 4,5 thk.
:Hovudgardstaksten for Tønnøl var i 1648 6 våger fisk tilsvarande 4,5 thk.  
 
:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 68 thk. Dertil kom 11 riksdalar i grunnleige.


:Det låg i alt 30 gardar med minimum 35 leiglendingar til Tønnøls jordebok i 1648. Berre 3 gardar med 7 leiglendingsbruk låg innansoknes (Nes anneks). Gardane låg elles i [[Åfjord]] (10), Jøssund (1) og [[Rissa]] (1) i Fosen. Dertil kom strøgods i 15 gardar fordelte over [[Stjørdal]], [[Selbu]], [[Skogn]], [[Buvika]], [[Rennebu]], [[Hegra]], [[Orkdal]] og [[Namdal]] i Trøndelag og [[Lødingen]], [[Tjøtta]] og [[Værøy]] i [[Nordland]].
:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 68 thk. Dertil kom 11 riksdalar i grunnleige. Det låg i alt 30 gardar med minimum 35 leiglendingar til Tønnøls jordebok i 1648. Berre 3 gardar med 7 leiglendingsbruk låg innansoknes (Nes anneks). Gardane låg elles i [[Åfjord]] (10), Jøssund (1) og [[Rissa]] (1) i Fosen. Dertil kom strøgods i 15 gardar fordelte over [[Stjørdal]], [[Selbu]], [[Skogn]], [[Buvika]], [[Rennebu]], [[Hegra]], [[Orkdal]] og [[Namdal]] i Trøndelag og [[Lødingen]], [[Tjøtta]] og [[Værøy]] i [[Nordland]].




Linje 98: Linje 94:
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.


:Jens Bjelke hadde Storfosen som ”fritt brugelig pant” frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631.  
:Jens Bjelke hadde Storfosen som ”fritt brugelig pant” frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.
 
:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
 


:Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea.
[[Holla]]


:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk.
:Setegarden Holla ligg ved [[Kyrksæterøra ]] i [[Hemne]], og høyrde i 1648 til Hemne sokn i [[Hitra prestegjeld]].


:Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
:Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til [[Christoffer Nilsen]], tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.


:I jordeboka 1648 er Holla med avlsgarden Haug vurdert til 6 spann eller 12 våger fisk, tilsvarande 9 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset til Holla utgjorde 25 thk, og bestod av 26 gardar med minimum38 leiglendingar. Dei fordelte seg med om lag halvparten i kvar av bygdene Hemne og Fillan.


== Litterær produksjon ==
== Litterær produksjon ==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer