Jens Bjelke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 64: Linje 64:
Ti år seinare, i [[1648]], hadde godskomplekset auka til 1688 thk, dvs. opp i mot ein femdel av det samla adelsgodset i landet. I dnne summen er medrekna grunnleige av strandsitjarar og ein del hovudgards[[lunnende]] som Jens Bjelke ikkje har teke med i sin sum i jordeboka, som var 1438 thk.<ref>Utrekningane her og oversynet elles over godset i 1648 er henta frå Hosar, H.P. 1981. Den viktigaste primærkjelda er Jens Bjelkes jordebok 1648 i Riksarkivet: Statthaldararkivet D IX 21.</ref>Godsopphopinga på Jens Bjelkes og Sophie Brockenhus sine hender kulminerte om lag på det tidspunktet.
Ti år seinare, i [[1648]], hadde godskomplekset auka til 1688 thk, dvs. opp i mot ein femdel av det samla adelsgodset i landet. I dnne summen er medrekna grunnleige av strandsitjarar og ein del hovudgards[[lunnende]] som Jens Bjelke ikkje har teke med i sin sum i jordeboka, som var 1438 thk.<ref>Utrekningane her og oversynet elles over godset i 1648 er henta frå Hosar, H.P. 1981. Den viktigaste primærkjelda er Jens Bjelkes jordebok 1648 i Riksarkivet: Statthaldararkivet D IX 21.</ref>Godsopphopinga på Jens Bjelkes og Sophie Brockenhus sine hender kulminerte om lag på det tidspunktet.


Jordegodset grupperte seg rundt 13 [[Leksikon:Setegård|setegardar]] spreidde over eit stort geografisk område: [[Trøndelag]] (særleg i [[Fosen|Fosen len]]), [[Nordmøre]], [[Hedmarken futedømme]], [[Smålenene|i dei "små lena"]] på austsida av Oslofjorden (Østfold), og litt også i [[Nord-Noreg]]. Det var i alt 378 tilliggjande bondegardar (jordebokeiningar) med til saman minimum 453 [[Leksikon:Leilending|leiglendingar]]. Bortimot 350 av leiglendingane budde i same soknet som vedkomande setegard, og når Jens Bjelke hadde bygselretten til dei fleste av desse gardane, inneber det at dei fleste av dei 350 kan reknast som [[Leksikon:Ukedagsbønder|vekedagsbønder]]. Nedanfor følgjer eit oversyn over godset, ordna landsdel for landsdel og omtala setegard for setegard. (Jf. elles tabellarisk oversyn over godset [[Austrått#Utstrekninga_p.C3.A5_jordegodset|her]].)
Jordegodset grupperte seg rundt 13 [[Leksikon:Setegård|setegardar]] som kvar danna kjernen i like mange einskilde godskompleks. Setegardane var geografisk spreidd som følgjer: Seks i det nåverande [[Østfold]], to på [[Hedmarken]] fire i [[Fosen|Fosen len]] ([[Sør-Trøndelag]]), og ein på [[Nordmøre]]. I kortare periode i 1640-åra åtte Jens Bjelke også setegardane [[Hatteberg]] og [[Mel]] i [[Sunnhordland]], det som seinare skulle bli kjernen i [[Rosendal baroni]]. Også det tilliggjande leiglendingsgodset i 1648 var i hovudsak konsentrert i dei same distrikta som setegardane. Men det fanst og strøgods i dei nåverande fylka Nordland, Troms, Nord-Trøndelag, Oppland, Akershus og Vestfold. Tidlegare hadde godset vore enda meir spreiddDet var i alt 378 tilliggjande bondegardar (jordebokeiningar) med til saman minimum 453 [[Leksikon:Leilending|leiglendingar]]. Bortimot 350 av leiglendingane budde i same soknet som vedkomande setegard, og når Jens Bjelke hadde bygselretten til dei fleste av desse gardane, inneber det at dei fleste av dei 350 kan reknast som [[Leksikon:Ukedagsbønder|vekedagsbønder]]. Nedanfor følgjer eit oversyn over godset, ordna landsdel for landsdel og omtala setegard for setegard. (Jf. elles tabellarisk oversyn over godset [[Austrått#Utstrekninga_p.C3.A5_jordegodset|her]].)


=== Gods i Fosen ===
=== Gods i Fosen ===
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer