Jens Bratlie (1856–1939): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. |[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}
{{thumb| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. |[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}
'''[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre|H]]). Han var [[stortingsrepresentant]], odelstingspresident og [[stortingspresident]], og var [[statsminister]] 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke [[generalkrigskommissær]].
'''[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre|H]]). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.


== Familie ==
== Familie ==
Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870) og forble ugift.
Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker [[Hans Thomas Meinich]] (1819-1878) og brukseier [[Jørgen Henrik Meinich]] (1820-1911). Jens Bratlie forble ugift.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Jens Bratlie tok eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889.  
Jens Bratlie tok eksamen ved [[Den militære høyskole|Den Militære Høiskole]] i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889.  


Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i Forsvarsdepartementet. I 1898 ble han generalkrigskommissær  og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906.  
Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i [[Forsvarsdepartementet]]. I 1898 ble han generalkrigskommissær  og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906.  


Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918.  1906-1909 var han odelstingspresident, og  1910-1912 var han stortingspresident.
Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918.  1906-1909 var han odelstingspresident, og  1910-1912 var han stortingspresident.


Da statsminister [[Wollert Konow]] fra Frisinnede Venstre måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og Revisjonsdepartementet. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen]].
Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og [[Revisjonsdepartementet]]. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]].
 
{{Utdypende artikkel|Jens Bratlies regjering}}
Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han  avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.
Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han  avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.


Bratlie var formann i Høyres sentralstyre 1911-1919. I 1925 undertegnet han  oppropet til dannelsen av [[Fedrelandslaget]], hvor han en periode var styremedlem.   
Bratlie var formann i Høyres sentralstyre 1911-1919. I 1925 undertegnet han  oppropet til dannelsen av [[Fedrelandslaget]], hvor han en periode var styremedlem.   


Jens Bratlie tok avskjed som generalkrigskommissær i 1929.
Jens Bratlie tok avskjed som generalkrigskommissær i 1929. Han var kommandør av [[St. Olavs Orden]].
 
Jens Bratlie var kommandør av [[St. Olavs Orden]].


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Linje 50: Linje 47:
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910]
* {{hbr1-1|pf01052055014938|Jens Bratlie}}.


{{DEFAULTSORT:Bratlie,Jens (1856-1939)}}
{{DEFAULTSORT:Bratlie,Jens (1856-1939)}}
Linje 61: Linje 59:
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Nordre Land kommune]]
[[Kategori:Nordre Land kommune]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
Skribenter
95 067

redigeringer

Navigasjonsmeny