Jens Bratlie (1856–1939): Forskjell mellom sideversjoner

pirk
(pirk)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. |[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}
{{thumb høyre| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. |[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }}
   
   
'''[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i Oslo) var jurist, offiser og politiker (H). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.
'''[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i Oslo) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre|H]]). Han var stortingsrepresentant, odelstingspresident og stortingspresident, og var statsminister 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke generalkrigskommissær.


== Familie ==
== Familie ==
Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870) og forble ugift.
Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870) og forble ugift.
Linje 25: Linje 24:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Ved folketellingen for 1865 er Jens Bratlie oppført sammen med foreldrene og en rekke søsken på eiendommen ''Nystuen'' i Land prestegjeld. Ved folketellingen for 1875 er han oppført som ''Cadet'' på adressen [[Youngs gate]] 11 i Kristiania (der Folkets hus står i dag), og ved folketellingen samme sted for 1885 er han oppført som ''Lieutenant'' i [[Bjølsengata]] 20.  
Ved folketellingen for 1865 er Jens Bratlie oppført sammen med foreldrene og en rekke søsken på eiendommen ''Nystuen'' i Land prestegjeld. Ved folketellingen for 1875 er han oppført som ''Cadet'' på adressen [[Youngs gate]] 11 i Kristiania (der Folkets hus står i dag), og ved folketellingen samme sted for 1885 er han oppført som ''Lieutenant'' i [[Bjølsengata]] 20.  


Ved folketellingen for 1910 er Bratlie oppført som ''Generalkrigskommisær'' på samme adresse. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført på adressen [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]] 14, og i 1937 på adressen [[Observatorie terrasse]] 7.
Ved folketellingen for 1910 er Bratlie oppført som ''Generalkrigskommisær'' på samme adresse. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført på adressen [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]] 14, og i 1937 på adressen [[Observatorie terrasse]] 7.
Linje 35: Linje 34:
{{sitat|Med sin sterke og bestemte innstilling og med sin djerve og pågående debatteringsmåte kunne han ofte virke skarp, men vi som var sammen med ham her i tinget, satte pris på hans saklige dyktighet og store offentlige interesse, og vi lærte å forstå at i denne ranke og sterke personlighet banket et varmt og godt hjerte for land og folk.}}
{{sitat|Med sin sterke og bestemte innstilling og med sin djerve og pågående debatteringsmåte kunne han ofte virke skarp, men vi som var sammen med ham her i tinget, satte pris på hans saklige dyktighet og store offentlige interesse, og vi lærte å forstå at i denne ranke og sterke personlighet banket et varmt og godt hjerte for land og folk.}}


I sin artikkel om Jens Bratlie i Norsk biografisk leksikon gir Gunnar Christie Wasberg  denne beskrivelsen av ham  (utdrag):
I sin artikkel om Jens Bratlie i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' gir Gunnar Christie Wasberg  denne beskrivelsen av ham  (utdrag):


{{sitat|Han var en intelligent, robust og samtidig autoritær personlighet, preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med, og som var rotfestet hos ham.}}
{{sitat|Han var en intelligent, robust og samtidig autoritær personlighet, preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med, og som var rotfestet hos ham.}}
Veiledere, Administratorer
172 904

redigeringer