Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Jens Grønbech Wessel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
(lagt til stoff om Wessel på Storhamar og Nederkvern) |
({{bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i Furnes) var | <onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (født 20. august [[1735]] i [[Vestby]], død 11. mai [[1807]] på Nederkvern i [[Furnes]]) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren [[Johan Herman Wessel]] (1742-85). Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten sorenskriverembete|Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791. </onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Wessels mor var datter av [[Jochum Mathiesen Vagel]] (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i [[Fredrikshald]], og [[Kirsten Christensdatter Heidmark]] (1661-1726), opprinnelig fra [[Oddevoll]] (Uddevalla). Søstera hennes var [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av [[Jan Wessel]]s (1646-1716) og [[Maren Schøller]]s (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).</onlyinclude> <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 2 og 51.</ref> Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig [[Johan Peter Wessel]], som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og [[Joachim Wessel]] (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster [[Maren Christine Wessel]] oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', 52.</ref> | <onlyinclude>Wessels mor var datter av [[Jochum Mathiesen Vagel]] (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i [[Fredrikshald]], og [[Kirsten Christensdatter Heidmark]] (1661-1726), opprinnelig fra [[Oddevoll]] (Uddevalla). Søstera hennes var [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av [[Jan Wessel]]s (1646-1716) og [[Maren Schøller]]s (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).</onlyinclude> <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 2 og 51.</ref> Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig [[Johan Peter Wessel]], som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og [[Joachim Wessel]] (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster [[Maren Christine Wessel]] oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', 52.</ref> | ||
Wessel giftet seg første gang den 5. oktober [[1769]] med [[Susanna Kaasbøll Rosenvinge]]. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli [[1772]]. Sammen fikk de fem barn: [[Ole Waldemar Wessel]], født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye; Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, født 1. juli 1777, død 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, født 21. mars 1779, døde på St. Domingo i 1797; Peter Tordenskiold Wessel, født 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref> | Wessel giftet seg første gang den 5. oktober [[1769]] med [[Susanna Kaasbøll Rosenvinge]]. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med [[Christine Sophie Vagel (1750–1806)|Christine Sophie Vagel]] (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli [[1772]]. Sammen fikk de fem barn: [[Ole Waldemar Wessel]], født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye; Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, født 1. juli 1777, død 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, født 21. mars 1779, døde på St. Domingo i 1797; Peter Tordenskiold Wessel, født 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref> | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref> | Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref> | ||
Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på. | Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
* [[Langtbort]] (gnr. 229) i 1772. | * [[Langtbort]] (gnr. 229) i 1772. | ||
* [[Buttekvern]] (gnr. 200) i 1773. | * [[Buttekvern]] (gnr. 200) i 1773. | ||
* [[Bjørke]] (gnr. 274) i 1773. | * [[Bjørke (Furnes)|Bjørke]] (gnr. 274) i 1773. | ||
* [[Hol]] (gnr. 308) (nå i Hamar) i 1775. | * [[Hol]] (gnr. 308) (nå i Hamar) i 1775. | ||
* [[Nederkvern]] (gnr. 195) i 1776. | * [[Nederkvern]] (gnr. 195) i 1776. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
* [[Præsterud]] (Prestrud, nå i Hamar) i 1792.<ref>Alle opplysninger kommer fra Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I''. Se side 195 for Langtbort, side 38 for Buttekvern, side 469 for Bjørke, side 706 for Hol, side 11 for Nederkvern, side 186 for Mælumsætra, side 722 for Ajer, side 739 for Stavsberg og side 718 for Præsterud.</ref> | * [[Præsterud]] (Prestrud, nå i Hamar) i 1792.<ref>Alle opplysninger kommer fra Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I''. Se side 195 for Langtbort, side 38 for Buttekvern, side 469 for Bjørke, side 706 for Hol, side 11 for Nederkvern, side 186 for Mælumsætra, side 722 for Ajer, side 739 for Stavsberg og side 718 for Præsterud.</ref> | ||
Spesielt viktig er Nederkvern, som ble solgt til broren Joachim Wessel i 1776. | Spesielt viktig er Nederkvern, som ble solgt til broren Joachim Wessel i 1776. | ||
I 1777 var Wessel konstituert [[lagmann]] i [[Opplanda]] i en sak.<ref>Riksarkivet, Overhoffretten, Domsprotokoll, Voteringsprotokoll og Justisprotokoll, sak 1777:72</ref> | |||
Trass i salget av underliggende gardsbruk ser det ikke ut til at økonomien ble noe lettere for Wessel, og i 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]].<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> Samme år døde også broren, og Wessel kjøpte istedet Nederkvern, som han fikk skjøte på den 18. april 1792, tinglyst 2. juli samme år, mot 5.190 riksdaler. Ifølge Toralv Bleken-Nilssen satte han «straks i gang med store forbedringer», og den 8. august det året fikk han også bevilling til å sette opp et nytt sagbruk på garden.<ref>Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I'', side 15 og 19.</ref> | Trass i salget av underliggende gardsbruk ser det ikke ut til at økonomien ble noe lettere for Wessel, og i 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]].<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> Samme år døde også broren, og Wessel kjøpte istedet Nederkvern, som han fikk skjøte på den 18. april 1792, tinglyst 2. juli samme år, mot 5.190 riksdaler. Ifølge Toralv Bleken-Nilssen satte han «straks i gang med store forbedringer», og den 8. august det året fikk han også bevilling til å sette opp et nytt sagbruk på garden.<ref>Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I'', side 15 og 19.</ref> | ||
I Folketellinga [[1801]] | I 1798 overlot Wessel garden til sønnen sin, denne fikk skjøte 19. mai 1798 (tinglyst 1. august samme år), mot å betale 4.990 riksdaler til foreldrene og gi dem føderåd. Dette bekreftes av Folketellinga [[1801]], der Ole Waldemar Wessel, 26 år gammel og ugift, er oppført som «Huusbonde» på garden «Nedreqvern», og foreldrene ''Jens Grønbek Wessel'' og ''Christine Sophie Wessel'', henholdsvis 66 og 50 år gamle, er oppført som boende hos ham. På samme tid kjøpte han også alt løsøret etter faren sin for 1.990 riksdaler.<ref>Bleken-Nilssen, ''Furnes Bygdebok I'', side 20; Folketellinga 1801.</ref> Fru Wessel døde i 1806, og Wessel sjøl døde året etterpå. Ole Waldemar Wessel hadde giftet seg i 1802, som nevnt ovenfor, og fikk sju barn. Han døde som eier av «Nedrekværn» i 1820, og enka hans beholdt garden i en del år, men ingen av barna deres overtok garden.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | |||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
* Toralv Bleken-Nilssen. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | * [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | ||
* Geir Helgen. [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. | * Geir Helgen. [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. | ||
* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | * Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | ||
* G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898. | * G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898. | ||
* | * {{folketelling|pf01058235005198|Jens Grønbek Wessel|1801|Vang prestegjeld}} | ||
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=9047 Ministerialbok for Vang 1734-1809]. | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=9047 Ministerialbok for Vang 1734-1809]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058235005198|Jens Grønbech Wessel}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Wessel, Jens Grønbech}} | {{DEFAULTSORT:Wessel, Jens Grønbech}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||
[[Kategori:Vestby kommune]] | |||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | |||
[[Kategori:Furnes]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1735]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1807]] | |||
[[Kategori:Sorenskrivere]] | |||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||