29 014
redigeringer
renskriver
(overflødig kategori) |
(renskriver) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (20. august [[1735]] i [[Vestby]], [[1807]] (på enten Nederkvern eller Storhamar)) var en norsk jurist og embetsmann. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel. Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771- | <onlyinclude>'''[[Jens Grønbech Wessel]]''' (20. august [[1735]] i [[Vestby]], [[1807]] (på enten Nederkvern eller Storhamar)) var en norsk jurist og embetsmann. Foreldrene hans var [[Ole Wessel]] (1687-1748), sogneprest i Vestby, og [[Hedevig Magdalene Vagel]] (1701-1785). [[Peter Wessel Tordenskiold]] var hans onkel. Wessel ble [[Leksikon:Kanselliråd|kanselliråd]] i 1761, var [[sorenskriver]] i [[Salten]] fra 1769, og var eier av [[Storhamar]] 1771-1791.</onlyinclude><ref>Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''.</ref> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Wessels mor var datter av [[Jochum Mathiesen Vagel]] (ca. 1649-1721), som var ”Comerceraad” og handelsmann i [[Fredrikshald]], og [[Kirsten Christensdatter Heidmark]] (1661-1726), opprinnelig fra [[Oddevoll]] (Uddevalla). Wessels far var den tolvte av [[Jan Wessel]]s (1646-1716) og [[Maren Schøller]]s (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 2 og 51.</ref> Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig [[Johan Peter Wessel]], som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og [[Joachim Wessel]] (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster [[Maren Christine Wessel]] oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', 52.</ref> | Wessels mor var datter av [[Jochum Mathiesen Vagel]] (ca. 1649-1721), som var ”Comerceraad” og handelsmann i [[Fredrikshald]], og [[Kirsten Christensdatter Heidmark]] (1661-1726), opprinnelig fra [[Oddevoll]] (Uddevalla). Søstera hennes var [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av [[Jan Wessel]]s (1646-1716) og [[Maren Schøller]]s (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 2 og 51.</ref> Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig [[Johan Peter Wessel]], som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og [[Joachim Wessel]] (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster [[Maren Christine Wessel]] oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', 52.</ref> | ||
Wessel giftet seg første gang den 5. oktober [[1769]] med [[Susanna Kaasbøll Rosenvinge]]. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli [[1772]]. Sammen fikk de fem barn: [[Ole Waldemar Wessel]], født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye, eide | Wessel giftet seg første gang den 5. oktober [[1769]] med [[Susanna Kaasbøll Rosenvinge]]. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli [[1772]]. Sammen fikk de fem barn: [[Ole Waldemar Wessel]], født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye, eide «Nedrekvern» i Furnes (nå Brumunddal); Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, f. 1. juli 1777, d. 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, f. 21. mars 1779, døde på St. Domingo 1797; Peter Tordenskiold Wessel, f. 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref> | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Wessel ble oppkalt etter onkelen Jens Grønbech (1666-1734), som hadde vært Christine | Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref> | ||
Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. (Pedersen 66-67) | |||
Ifølge Pedersen var det | |||
* ”I 1758 gjorde Jens Grønbech Wessel flere fremstøt for å få en akseptabel ”Charakter”, som det heter i tidens uttrykksform. Det ble søkt kongen om å få ”Exseptanse”, løfte om Hedemarken sorenskriveri etter daværende sorenskriver Hans Henrik Schwabe.” (Peders 67) | * ”I 1758 gjorde Jens Grønbech Wessel flere fremstøt for å få en akseptabel ”Charakter”, som det heter i tidens uttrykksform. Det ble søkt kongen om å få ”Exseptanse”, løfte om Hedemarken sorenskriveri etter daværende sorenskriver Hans Henrik Schwabe.” (Peders 67) | ||
* ”Denne søknaden ble ikke innvilget, og Wessel forsøkte en alternativ løsning. Det var å ”accordere”, forhandle, med Schwabe om å avstå embetet mot å betale 1000 Rdl. til kongens kasse. Heller ikke denne anmodningen ble innvilget.” (Pedersen 67) | * ”Denne søknaden ble ikke innvilget, og Wessel forsøkte en alternativ løsning. Det var å ”accordere”, forhandle, med Schwabe om å avstå embetet mot å betale 1000 Rdl. til kongens kasse. Heller ikke denne anmodningen ble innvilget.” (Pedersen 67) | ||
| Linje 20: | Linje 16: | ||
* ”12te Juni 1761 blev han udnævnt til virkelig Cancelliraad” (Wessel s. 52) | * ”12te Juni 1761 blev han udnævnt til virkelig Cancelliraad” (Wessel s. 52) | ||
Den 20. januar 1769 fikk Wessel omsider et sorenskriverembete, men i Salten i [[Nordland]], og i den forbindelse overtok han garden [[Bertnes]] («Bertnæs») utenfor Bodø. Der ble han fram til 1771, da han fikk tillatelse til å la svogeren [[Eiler Hagerup Rosenvinge]] bestyre sorenskriveriet, og reiste sørover. I ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'' heter det at «Øconomiske Forhold gjorde hans Nærværelse sydpaa nødvendig, da Mosteren, Fru Jentoft, hvis Universalarving han var bleven, døde i 1771, og han fikk derfor Tilladelse til at lade Sorenskriveriet bestyre af sin Svoger [[Eiler Hagerup Rosenvinge]].»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52.</ref> Imidlertid skriver Pedersen at tanta døde seks år senere, i 1777.<ref>Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 67.</ref> Uansett hadde Wessel på dette tidspunktet sagt fra seg sorenskriverembetet: Svogeren overtok både embetet og Bertnes i 1776. Wessel ble eier av Storhamar fra 1771, og siden han var utnevnt til kanselliråd, kunne han nyte godt av setegardsprivilegiene. Han hadde også «ved en enkelt Leilighed Constitution som Lagmand paa Oplandene.» <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52.</ref> Mora hadde også bodd på Storhamar siden hun ble enke i 1748, og bodde der like til hun døde i 1785.<ref>Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 67.</ref> | |||
Et gjennomgangstema ved Storhamar gards historie er at eierne har hatt økonomiske problemer, og dette kom også til å gjelde Wessel. Da han overtok etter tanta si i 1771 hadde garden ei gjeld på 16.000 riksdaler. I 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]],<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> og kjøpte istedet en gard som tidligere hadde ligget under Storhamar, nemlig Nederkvern i Furnes. Denne hadde tilhørt broren Joachim Wessel, som døde samme år. Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> | |||
I Folketellinga 1801 er Ole Waldemar Wessel, 26 år gammel og ugift, oppført som «Huusbonde» på garden «Nedreqvern», og foreldrene ''Jens Grønbek Wessel'' og ''Christine Sophie Wessel'', henholdsvis 66 og 50 år gamle, er oppført som boende hos ham. Det ser altså ut til at Wessel hadde overlatt garden til sønnen sin innen denne tid. Fru Wessel døde i 1806, og Wessel sjøl døde året etterpå. Ole Waldemar Wessel hadde giftet seg i 1802, som nevnt ovenfor, og fikk sju barn. Han døde som eier av «Nedrekværn» i 1820, men det ser ikke ut til at noen av barna hans overtok garden.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 53-54.</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 39: | Linje 26: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
* Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. | |||
* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | * Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | ||
* G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898. | * G. Wessel. ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel''. Christiania, 1898. | ||