29 014
redigeringer
→Virke: Pedersens "påstand" om at Christine Vagel døde i 1777 er nok egentlig en skrivefeil - han oppgir henne annetsteds som død 1771.
(renskriver) |
(→Virke: Pedersens "påstand" om at Christine Vagel døde i 1777 er nok egentlig en skrivefeil - han oppgir henne annetsteds som død 1771.) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
* ”12te Juni 1761 blev han udnævnt til virkelig Cancelliraad” (Wessel s. 52) | * ”12te Juni 1761 blev han udnævnt til virkelig Cancelliraad” (Wessel s. 52) | ||
Den 20. januar 1769 fikk Wessel omsider et sorenskriverembete, men i Salten i [[Nordland]], og i den forbindelse overtok han garden [[Bertnes]] («Bertnæs») utenfor Bodø. Der ble han fram til 1771, da han fikk tillatelse til å la svogeren [[Eiler Hagerup Rosenvinge]] bestyre sorenskriveriet, og reiste sørover. I ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'' heter det at «Øconomiske Forhold gjorde hans Nærværelse sydpaa nødvendig, da Mosteren, Fru Jentoft, hvis Universalarving han var bleven, døde i 1771, og han fikk derfor Tilladelse til at lade Sorenskriveriet bestyre af sin Svoger [[Eiler Hagerup Rosenvinge]].»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52.</ref> | Den 20. januar 1769 fikk Wessel omsider et sorenskriverembete, men i Salten i [[Nordland]], og i den forbindelse overtok han garden [[Bertnes]] («Bertnæs») utenfor Bodø. Der ble han fram til 1771, da han fikk tillatelse til å la svogeren [[Eiler Hagerup Rosenvinge]] bestyre sorenskriveriet, og reiste sørover. I ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'' heter det at «Øconomiske Forhold gjorde hans Nærværelse sydpaa nødvendig, da Mosteren, Fru Jentoft, hvis Universalarving han var bleven, døde i 1771, og han fikk derfor Tilladelse til at lade Sorenskriveriet bestyre af sin Svoger [[Eiler Hagerup Rosenvinge]].»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52.</ref> Svogeren overtok både embetet og Bertnes i 1776 permanent. Wessel ble eier av Storhamar fra 1771, og siden han var utnevnt til kanselliråd, kunne han nyte godt av setegardsprivilegiene. Han hadde også «ved en enkelt Leilighed Constitution som Lagmand paa Oplandene.» <ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52.</ref> Mora hadde også bodd på Storhamar siden hun ble enke i 1748, og bodde der like til hun døde i 1785.<ref>Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 67.</ref> | ||
Et gjennomgangstema ved Storhamar gards historie er at eierne har hatt økonomiske problemer, og dette kom også til å gjelde Wessel. Da han overtok etter tanta si i 1771 hadde garden ei gjeld på 16.000 riksdaler. I 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]],<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> og kjøpte istedet en gard som tidligere hadde ligget under Storhamar, nemlig Nederkvern i Furnes. Denne hadde tilhørt broren Joachim Wessel, som døde samme år. Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> | Et gjennomgangstema ved Storhamar gards historie er at eierne har hatt økonomiske problemer, og dette kom også til å gjelde Wessel. Da han overtok etter tanta si i 1771 hadde garden ei gjeld på 16.000 riksdaler. I 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]],<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i ''Hamars historie'', mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> og kjøpte istedet en gard som tidligere hadde ligget under Storhamar, nemlig Nederkvern i Furnes. Denne hadde tilhørt broren Joachim Wessel, som døde samme år. Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52-53.</ref> | ||