322 840
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Jens Nilssøn''' (født 1538 i Oslo, død våren 1600; latinsk navneform ''Johannes Nicolai'' også brukt) var superintendent av Oslo (biskop) fra...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Han hadde gått på skole i Oslo og Danmark før han begynte studiet ved Universitetet i København. I [[1558]] tok han baccalaureusgrad der, og i [[1571]] magistergraden. Allerede under studietiden vendte han tilbake til Norge, og i [[1558]]/[[1559]] fikk han sin første stilling som hører ved Oslo skole. I [[1563]] ble han rektor samme sted. Denne stillingen sa han opp i [[1571]], uten at det er klart hvorfor han gjorde dette uten å ha en annen jobb å gå over i. I [[1572]] ble han så utnevnt til assistent for Frants Berg av [[Oslo domkapitel]], med løfte om å bli Bergs etterfølger som superintendent. Da Berg trakk seg tilbake i [[1580]] ble Jens Nilssøn så valgt til superintendent. Bevarte prekener viser at han var en dyktig forkynner, og at han var en varm talsmann for Luthers lære. | Han hadde gått på skole i Oslo og Danmark før han begynte studiet ved Universitetet i København. I [[1558]] tok han baccalaureusgrad der, og i [[1571]] magistergraden. Allerede under studietiden vendte han tilbake til Norge, og i [[1558]]/[[1559]] fikk han sin første stilling som hører ved Oslo skole. I [[1563]] ble han rektor samme sted. Denne stillingen sa han opp i [[1571]], uten at det er klart hvorfor han gjorde dette uten å ha en annen jobb å gå over i. I [[1572]] ble han så utnevnt til assistent for Frants Berg av [[Oslo domkapitel]], med løfte om å bli Bergs etterfølger som superintendent. Da Berg trakk seg tilbake i [[1580]] ble Jens Nilssøn så valgt til superintendent. Bevarte prekener viser at han var en dyktig forkynner, og at han var en varm talsmann for Luthers lære. | ||
Mye av gjenoppbyggingen av kirken etter [[reformasjonen]] falt på Jens Nilssøn. Hans forgjengere etter den store omveltningen hadde i stor grad måttet fokusere på det praktiske med å skaffe nok lutherske prester og å holde hjulene i gang. Oslo hadde også blitt rasert i [[1567]], under [[beleiringen av Akershus 1567|beleiringen av Akershus]]. Blant annet var domkirken, [[Hallvardskatedralen]], blitt skadet. Han foretok en rekke [[visitas]]er, noen av dem til menigheter som ikke hadde hatt bispevisitas etter reformasjonen. Gammelt [[kirkegods]], som nå var tilfalt kronen, ble registrert. I [[1591]] ble det utgitt et register over dette, som også omfatter kirker som hadde falt ut av bruk. Hans beretninger om reisen går i detaljer om reisemåter og forholdene underveis, og er en viktig kilde til perioden. I alt er sju visitasbøker bevart, og de inneholder mange opplysninger om gårder og steder, og angir avstandene mellom disse i etter våre mål nokså unøyaktige enheter men like fullt godt nok til at det er til stor hjelp for å rekonstruere 1500-tallslandskapet. Han forteller også mye om hvordan han blir mottatt rundt omkring i stiftet, og gir da opplysninger om mat og drikke, skikker og mennesker. Det var et stort stift han hadde tatt over. Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] oppløst og gjeninnlemmet i Oslo. Grensene mot Sverige var også forskjellige fra i dag, så mot øst gikk bispedømmet til [[ | Mye av gjenoppbyggingen av kirken etter [[reformasjonen]] falt på Jens Nilssøn. Hans forgjengere etter den store omveltningen hadde i stor grad måttet fokusere på det praktiske med å skaffe nok lutherske prester og å holde hjulene i gang. Oslo hadde også blitt rasert i [[1567]], under [[beleiringen av Akershus 1567|beleiringen av Akershus]]. Blant annet var domkirken, [[Hallvardskatedralen]], blitt skadet. Han foretok en rekke [[visitas]]er, noen av dem til menigheter som ikke hadde hatt bispevisitas etter reformasjonen. Gammelt [[kirkegods]], som nå var tilfalt kronen, ble registrert. I [[1591]] ble det utgitt et register over dette, som også omfatter kirker som hadde falt ut av bruk. Hans beretninger om reisen går i detaljer om reisemåter og forholdene underveis, og er en viktig kilde til perioden. I alt er sju visitasbøker bevart, og de inneholder mange opplysninger om gårder og steder, og angir avstandene mellom disse i etter våre mål nokså unøyaktige enheter men like fullt godt nok til at det er til stor hjelp for å rekonstruere 1500-tallslandskapet. Han forteller også mye om hvordan han blir mottatt rundt omkring i stiftet, og gir da opplysninger om mat og drikke, skikker og mennesker. Det var et stort stift han hadde tatt over. Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] oppløst og gjeninnlemmet i Oslo. Grensene mot Sverige var også forskjellige fra i dag, så mot øst gikk bispedømmet til [[Særna]] og i sør til [[Göta elv]]. | ||
Han deltok også på hyllinger og møter. I [[1584]] var han tilstede på [[Christian IV]]s hylling i Odense, og og i [[1591]] på [[Hyllingen av Kristian IV i 1591|hyllingen i Oslo]]. Da skotskekongen Jakob VI giftet seg med prinsesse Anna i [[Oslo ladegård|Kristian Mules gård]] i [[1589]] skal Jens Nilssøn ha gjort godt inntrykk på kongen. | Han deltok også på hyllinger og møter. I [[1584]] var han tilstede på [[Christian IV]]s hylling i Odense, og og i [[1591]] på [[Hyllingen av Kristian IV i 1591|hyllingen i Oslo]]. Da skotskekongen Jakob VI giftet seg med prinsesse Anna i [[Oslo ladegård|Kristian Mules gård]] i [[1589]] skal Jens Nilssøn ha gjort godt inntrykk på kongen. | ||