322 603
redigeringer
Jens Nilssøn: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0501 1 b.jpg|Biskop Jens Nilssøn.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0501 1 b.jpg|Biskop Jens Nilssøn.}} | ||
{{thumb|Hallvardskatedralen - Gravminne over biskop Jens | {{thumb|Hallvardskatedralen - Gravminne over biskop Jens Nielssøn og Magdalena Frantzdatter.JPG|Jens Nilssøn og Magdalena Frantsdatters gravminne i Hallvardskatedralen.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
{{thumb høyre| Biskop Jens Nilssøns gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Biskop Jens Nilssøns gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Biskop Jens Nilssøns gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Biskop Jens Nilssøns gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Jens Nilssøn]]''' (født [[1538]] i [[Oslo]], død våren [[1600]]; latinsk navneform ''Johannes Nicolai'' også brukt) var [[Oslo bispedømme|superintendent av Oslo]] (biskop) fra [[1580]] til sin død. | '''[[Jens Nilssøn]]''' (født [[1538]] i [[Oslo]], død våren [[1600]]; latinsk navneform ''Johannes Nicolai'' også brukt) var [[Oslo bispedømme|superintendent av Oslo]] (biskop) fra [[1580]] til sin død. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Jens' foreldre var skipper og styrmann Nils Jørgen Frendesonius og Hilleborg Jonsdatter. Han ble født i Oslo, og skrev selv ned at faren var dansk mens moren var av norsk bondeslekt. Det har blitt hevdet at [[Lauritz Nilssøn]], kjent som «Kloster-Lasse», var hans bror, men han regnes nå normalt for å være sønn av en Nils Lauritzsøn fra Tønsberg. Nils Jørgen Frendesonius er i kilder omtalt som skipper og styrmann, og var som nevnt dansk. Mora var av slekta på [[Hvam (Nes i Akershus)|Hvam]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Et av Jens Nilssøns søsken var [[Anders Nilsson Cold|Anders Nilssøn Cold]], som var rådmann i Oslo. | Jens' foreldre var skipper og styrmann Nils Jørgen Frendesonius og Hilleborg Jonsdatter. Han ble født i Oslo, og skrev selv ned at faren var dansk mens moren var av norsk bondeslekt. Det har blitt hevdet at [[Lauritz Nilssøn]], kjent som «Kloster-Lasse», var hans bror, men han regnes nå normalt for å være sønn av en Nils Lauritzsøn fra Tønsberg. Nils Jørgen Frendesonius er i kilder omtalt som skipper og styrmann, og var som nevnt dansk. Mora var av slekta på [[Hvam (Nes i Akershus)|Hvam]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Et av Jens Nilssøns søsken var [[Anders Nilsson Cold|Anders Nilssøn Cold]], som var rådmann i Oslo. | ||
Den [[16. januar]] [[1564]] giftet han seg med Magdalena Frantsdatter Berg, som var datter av superintendent [[Frants Berg]] av Oslo og Karine Lauridsdatter. Familiebakgrunnen til Jens Nilssøn tilsier at han ville fått det vanskelig med å stige i gradene i kirken uten gjennom et slikt ekteskap. På den annen side må han ha hatt kvaliteter som appellerte til Frants Berg, ellers ville ikke denne ha tillatt ekteskapet med datteren. Magdalena døde i barselseng i [[1583]], og Jens Nilssøn giftet seg for andre gang den [[16. januar]] [[1586]] med Anna Olufsdatter Glad, som var datter av Oslos borgermester [[Oluf Glad]] og Margrete Pedersdatter. Hun var bare femten år gammel, mens han var 47. Han ble gjennom sin første kone svoger til [[Rasmus Hjort]] og mormors far til [[Iver Pederssøn Adolph]]. | Den [[16. januar]] [[1564]] giftet han seg med [[Magdalena Frantsdatter Berg]], som var datter av superintendent [[Frants Berg]] av Oslo og Karine Lauridsdatter. Familiebakgrunnen til Jens Nilssøn tilsier at han ville fått det vanskelig med å stige i gradene i kirken uten gjennom et slikt ekteskap. På den annen side må han ha hatt kvaliteter som appellerte til Frants Berg, ellers ville ikke denne ha tillatt ekteskapet med datteren. Magdalena døde i barselseng i [[1583]], og Jens Nilssøn giftet seg for andre gang den [[16. januar]] [[1586]] med Anna Olufsdatter Glad, som var datter av Oslos borgermester [[Oluf Glad]] og Margrete Pedersdatter. Hun var bare femten år gammel, mens han var 47. Han ble gjennom sin første kone svoger til [[Rasmus Hjort]] og mormors far til [[Iver Pederssøn Adolph]]. | ||
Jens Nilssøn regnes som en sentral person blant [[Oslohumanistene]]. Rasmus Hjort var gift med Magdalena Frantsdatters søster, og [[Hallvard Gunnarssøn]] var gift med Hjorts datter Anna. En av Jens Nilssøns egne døtre giftet seg senere med [[Jacob Jacobsen Wolf]], som var rektor ved den lærde skolen i Oslo. Slik ekteskapet hadde hjulpet karrieren kom han gjennom det også inn i denne kretsen av intellektuelle. | Jens Nilssøn regnes som en sentral person blant [[Oslohumanistene]]. Rasmus Hjort var gift med Magdalena Frantsdatters søster, og [[Hallvard Gunnarssøn]] var gift med Hjorts datter Anna. En av Jens Nilssøns egne døtre giftet seg senere med [[Jacob Jacobsen Wolf]], som var rektor ved den lærde skolen i Oslo. Slik ekteskapet hadde hjulpet karrieren kom han gjennom det også inn i denne kretsen av intellektuelle. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I tillegg til at han mestret latin svært godt leste og skrev han også [[norrønt språk|norrønt]]. Han skrev av et manuskript fra [[1300-tallet]] med en del av ''[[Heimskringla]]''. [[Tormod Torfæus]] brukte dette manuskriptet, som han kalte ''Jǫfraskinna'' som kilde i [[1701]]. Det gikk senere tapt i en brann, men Jens Nilssøns avskrift er bevart. | I tillegg til at han mestret latin svært godt leste og skrev han også [[norrønt språk|norrønt]]. Han skrev av et manuskript fra [[1300-tallet]] med en del av ''[[Heimskringla]]''. [[Tormod Torfæus]] brukte dette manuskriptet, som han kalte ''Jǫfraskinna'' som kilde i [[1701]]. Det gikk senere tapt i en brann, men Jens Nilssøns avskrift er bevart. | ||
[[Biskop Jens Nilssøns gate]] på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] er oppkalt etter ham. | [[Biskop Jens Nilssøns gate]] på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] er oppkalt etter ham. I kraft av sitt embete eide han gården [[Volin (gård i Oslo)|Volin]], som blant annet omfatta området veien ligger i og som har gitt navn til [[Vålerenga]]. I [[Bærum kommune]] har veiene [[Bispebakken]] og [[Bispeveien (Bærum)|Bispeveien]] navn etter ham, som har opphav i at han i sin visitasbok fra 1594 beskriver veien fra Oslo til Ringerike gjennom Bærum. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||