Jens Pederssøn Skielderup: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:


I 1567 sies det ogaå at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.
I 1567 sies det ogaå at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.
Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.  
Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Schjelderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.  


I notatene fra Absalon Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens selv mister minst 2 barn i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann
I notatene fra Absalon Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens selv mister minst 2 barn i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann
4 207

redigeringer