Jens Pederssøn Skielderup

Jens Pedersen Schjelderup ble biskop/superintendent i Bergen 25 år gammel fra 1557-1582. Var sentral i innføringsfasen etter reformasjonen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i Wittenberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling ved universitetet, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1550 utnemd til professor ("læremester") i fysikk. Snart begynte han å studere legevitenskapen, og tok doktorgraden ved universitetet i Rostock i 1556. I Norge titulert som Dr. Jens. Svigerfaren hans, Peter Capeteyn, var professor i medisin ved universitetet i København, og Schjelderup ønsket å bli hans etterfølger. Men da svigerfaren døde, ble han mot forventning forbigått, og dette var kanskje grunnen til at han lot seg utnevne til biskop i Bergen i utnevning og ordinering fra København 16 juni 1557. Han var gift med Susanna Leonardsdatter. og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Datteren Adriana ble gift med Jørgen Schjelderup som ble biskop i Stavanger og sønnen Peder Schjelderup ble biskop i Trondheim. Et barnebarn Jens Pedersen d.y. ble biskop i Bergen igjen.

Lite er kjent om hans opphav. Muligens fra Fyn. I Absalon Beyers tekster sies det at han drog til Jylland i 1563 for og hente arv etter sin far og at han befant seg i livsfare der.

I 1567 sies det ogaå at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann. Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Schjelderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.

I notatene fra Absalon Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens selv mister minst 2 barn i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann