276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Schow Fabricius|}} | ||
'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Etterstad_(strøk)#Militært_område_og_travbane|Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude> | '''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Etterstad_(strøk)#Militært_område_og_travbane|Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude> | ||