Jens Schow Fabricius: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Schow Fabricius|}}

'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget|stortingsmann]]. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for [[Riksforsamlinga|Riksforsamlingen]] den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være [[Enige og tro til Dovre falder!|enige og tro til Dovre faller]]. Fabricius tilhørte [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for [[Sjøetatskommandoen]] og [[generaladjutant]] for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.</onlyinclude>

Enten det hadde politiske eller andre årsaker, og enten det var i samsvar med Fabricius egne ønsker eller ikke, synes det klart at Fabricius i tiden etter dette hadde liten praktisk befatning med forvaltningen og utviklingen av marinen, tross de høye militære stillinger han fremdeles hadde. Koht skriver at han faktisk nå var «ute av aktiv tjeneste». Fabricius flyttet til [[Osebakken]], et tettsted rett ved [[Porsgrunn]] by. Der kjøpte han av apoteker Mülertz et hus som etter hvert ble kalt Admiralgården (Storgata 218), og som er bevart til denne dag.