Jens Schow Fabricius: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Jens Schow Fabricius''' (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde visead...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt. | |||
== Familie == | |||
Jens Fabricius var sønn av Lars Sørensen Fabricius (1695-1761) og hans kone i andre ekteskap. Kildene oppgir vekselsvis Sophie Magdalene Brinck og Birgitte Marie Humble som farens første og andre hustru og altså mor til Jens. <ref>Hos Koht og Lindstøl er morens navn oppgitt som Birgitte Marie Humble, mens i Dansk biografisk leksikon og Officerer ved Den dansk-norske Søetat er det Sophie Magdalene f. Brinck oppført som andre hustru og mor til Jens, mens Birgitte Marie Humble oppgis å være Lars Fabricius' første hustru, d. 1739).</ref> Faren var overinspektør ved Larvik jernverk og [[Leksikon:Birk|overbirkedommer]] i [[Larvik grevskap|grevskapet Larvik]]. Han døde da Jens var bare tre år gammel. | |||
== Karriere fram til 1814 == | |||
Som elleveåring ble Jens Fabricius innskrevet ved Sjøkadettakademiet i København. Han var der i 10 år, da han ble uteksaminert i 1779. Han gjorde tjeneste som [[sekondløytnant]] ved akademiet et par år. 1781-1/(8 var han [[Leksikon:Ekvipasjemester|ekvipasjemester]] ved Det kgl. oktroierede Østersøiske og Guinesiske Handels Selskab. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
Sideversjonen fra 9. jan. 2014 kl. 20:47
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den 20. mai 1814 holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.
Familie
Jens Fabricius var sønn av Lars Sørensen Fabricius (1695-1761) og hans kone i andre ekteskap. Kildene oppgir vekselsvis Sophie Magdalene Brinck og Birgitte Marie Humble som farens første og andre hustru og altså mor til Jens. [1] Faren var overinspektør ved Larvik jernverk og overbirkedommer i grevskapet Larvik. Han døde da Jens var bare tre år gammel.
Karriere fram til 1814
Som elleveåring ble Jens Fabricius innskrevet ved Sjøkadettakademiet i København. Han var der i 10 år, da han ble uteksaminert i 1779. Han gjorde tjeneste som sekondløytnant ved akademiet et par år. 1781-1/(8 var han ekvipasjemester ved Det kgl. oktroierede Østersøiske og Guinesiske Handels Selskab.
Kilder og litteratur
Referanser
- ↑ Hos Koht og Lindstøl er morens navn oppgitt som Birgitte Marie Humble, mens i Dansk biografisk leksikon og Officerer ved Den dansk-norske Søetat er det Sophie Magdalene f. Brinck oppført som andre hustru og mor til Jens, mens Birgitte Marie Humble oppgis å være Lars Fabricius' første hustru, d. 1739).