Jens Schow Fabricius: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
*1797: Sjef for [[Brigg|briggen]] «Glommen». | *1797: Sjef for [[Brigg|briggen]] «Glommen». | ||
*1797-1799: Sjef for briggen «Lougen» i en [[Leksikon:eskadre|eskadre]] til Middelhavet. | *1797-1799: Sjef for briggen «Lougen» i en [[Leksikon:eskadre|eskadre]] til Middelhavet. | ||
*1800-1801: Nestkommandrende på orlogsskipet «Danmark». | |||
*1801-1814: Kommandant på Fredriksvern verft og flåtestasjon og over den norske [[Leksikon:flotilje|roflotilje]]. | |||
Han fikk premierløytnants grad i 1788, kapteinløytnant året etter, | Han fikk premierløytnants grad i 1788, kapteinløytnant året etter, | ||
Sideversjonen fra 11. jan. 2014 kl. 06:22
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den 20. mai 1814 holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.
Familie
Jens Fabricius var sønn av Lars Sørensen Fabricius (1695-1761) og hans kone i andre ekteskap. Kildene oppgir vekselsvis Sophie Magdalene Brinck og Birgitte Marie Humble som farens første og andre hustru og altså mor til Jens. [1] Faren var overinspektør ved Larvik jernverk og overbirkedommer i grevskapet Larvik. Han døde da Jens var bare tre år gammel.
Karriere fram til 1814
Som elleveåring ble Jens Fabricius innskrevet ved Sjøkadettakademiet i København. Han var der i 10 år, da han ble uteksaminert i 1779. Han gjorde tjeneste som sekondløytnant ved akademiet et par år. Den videre karrieren fram til begivenhetene i 1814 kan oppsummeres slik:
- 1781-1787: ekvipasjemester ved Det kgl. oktroierede Østersøiske og Guinesiske Handels Selskab.
- 1783: med orlogsskipet «Oldenborg» på tokt i Middelhavet.
- 1784-1787: Styrmann på «Charlotte Amalie» til Kina.
- 1788: Med kadettskipet fregatten «Store Belt».
- 1789: Nestkommanderende på fregatten «Alsen», vaktskip på Københavns Red, og seinere samme år sjef på jakten «Speideren».
- 1789-1793: Viseekvipasjemester ved Fredriksvern verft.
- 1794: med orlogsskipet «Trekroner», deretter orlogsskipet «Sjælland».
- 1795: Nestkommanderende på fregatten «Freja» til Vestindia. Han kom tilbake fra derfra allerede samme år, da han ikke tålte klimaet.
- 1795-1797: Ikke kjent.
- 1797: Sjef for briggen «Glommen».
- 1797-1799: Sjef for briggen «Lougen» i en eskadre til Middelhavet.
- 1800-1801: Nestkommandrende på orlogsskipet «Danmark».
- 1801-1814: Kommandant på Fredriksvern verft og flåtestasjon og over den norske roflotilje.
Han fikk premierløytnants grad i 1788, kapteinløytnant året etter,
Kilder og litteratur
Referanser
- ↑ Hos Koht og Lindstøl er morens navn oppgitt som Birgitte Marie Humble, mens i Dansk biografisk leksikon og Officerer ved Den dansk-norske Søetat er det Sophie Magdalene f. Brinck oppført som andre hustru og mor til Jens, mens Birgitte Marie Humble oppgis å være Lars Fabricius' første hustru, d. 1739).