Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Utbygging. Bilde
(Utbygging. Bilde) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt. | {{thumb høyre|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Scow Fabricius|}}'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Den 14. mars melder Fabricius fra at han har avlagt ed til den norske regjering, og søker avskjed fra dansk tjeneste. Ved kongelig resolusjon 13. april ble han strøket av listen over danske sjøoffiserer, da han hadde avlagt ed til Norge uten først å være løst fra sin eden til kongen i Danmark. | Den 14. mars melder Fabricius fra at han har avlagt ed til den norske regjering, og søker avskjed fra dansk tjeneste. Ved kongelig resolusjon 13. april ble han strøket av listen over danske sjøoffiserer, da han hadde avlagt ed til Norge uten først å være løst fra sin eden til kongen i Danmark. | ||
12. april 1814 utnevner Christian Frederik Fabricius som sjef for det nye [[Sjøkrigskommissariatet]], dvs. med ansvar for administrative og økonomiske sider av sjøforsvaret og de faste anlegg. Egentlig «marinesjef», dvs. med kommando over Sjødefensjonen og Norges bevegelige sjømakt ble kaptein [[Thomas Fasting]] | 12. april 1814 utnevner [[Christian Frederik]] Fabricius som sjef for det nye [[Sjøkrigskommissariatet]], dvs. med ansvar for administrative og økonomiske sider av sjøforsvaret og de faste anlegg. Egentlig «marinesjef», dvs. med kommando over [[Sjødefensjonen]] og Norges bevegelige sjømakt ble kaptein [[Thomas Fasting]] | ||
== I tjeneste for den nye staten == | |||
== Kongens mann == | |||
== Eldre dager på Osebakken == | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 38: | Linje 44: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | |||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Larvik kommune]] | |||
[[Kategori:Porsgrunn kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1758]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1841]] | |||