Jens Schow Fabricius: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Mellomlagring)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}
{{thumb høyre|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Scow Fabricius|}}'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.
{{thumb høyre|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Schow Fabricius|}}'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 47: Linje 47:


== Eldre dager på Osebakken ==
== Eldre dager på Osebakken ==
Enten det hadde politiske eller andre årsaker, og enten det var i samsvar med Fabricius egne ønsker eller ikke, synes det klart at Fabricius i tiden etter dette av hadde liten praktisk befatning med forvaltningen og utviklingen av marinen, tross dei høye militære stillinger han fremdeles hadde. Koht skriver at han faktisk nå var «ute av aktiv tjeneste». Han flyttet til Osebakken, et ladested som seinere ble innlemmet i Porsgrunn by. Der kjøpte han av apoteker Mülertz et hus som etter hvert gikk under navnet Admiralgården (Storgata 218), og som er bevart til denne dag.
Det er sprikende opplysninger i litteraturen om når Fabricius flyttet til Osebakken. Tønnessen (1957) skriver at han kjøpte det omtalte huset allerede i 1815, og at Fabricius hadde etablert seg på stedet «straks etter krigens slutt». Schnitler (1914) mener at Fabricius bodde der de siste fem år av sitt liv, noe som åpenbart ikke kan være riktig. Et sikkert holdepunkt er at Fabricius betalte er oppført i sølvskattelisten fra stedet i år 1823.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer