Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Schow Fabricius|}}'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt. | {{thumb høyre|Jens Schow Fabricius.jpg|Jens Schow Fabricius|}}'''[[Jens Schow Fabricius]]''' (født i [[Larvik]] [[3. mars]] [[1758]], død i [[Porsgrunn]] [[6. april]] [[1841]]) var sjøoffiser, [[eidsvollsmann]] og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den [[20. mai]] [[1814]] holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han [[Selvstendighetspartiet]], og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 ([[Lystleiren på Etterstad]]), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt. | ||
| Linje 49: | Linje 48: | ||
Enten det hadde politiske eller andre årsaker, og enten det var i samsvar med Fabricius egne ønsker eller ikke, synes det klart at Fabricius i tiden etter dette av hadde liten praktisk befatning med forvaltningen og utviklingen av marinen, tross dei høye militære stillinger han fremdeles hadde. Koht skriver at han faktisk nå var «ute av aktiv tjeneste». Han flyttet til [[Osebakken]], et [[ladested]] som seinere ble innlemmet i [[Porsgrunn]] by. Der kjøpte han av apoteker Mülertz et hus som etter hvert gikk under navnet Admiralgården (Storgata 218), og som er bevart til denne dag. | Enten det hadde politiske eller andre årsaker, og enten det var i samsvar med Fabricius egne ønsker eller ikke, synes det klart at Fabricius i tiden etter dette av hadde liten praktisk befatning med forvaltningen og utviklingen av marinen, tross dei høye militære stillinger han fremdeles hadde. Koht skriver at han faktisk nå var «ute av aktiv tjeneste». Han flyttet til [[Osebakken]], et [[ladested]] som seinere ble innlemmet i [[Porsgrunn]] by. Der kjøpte han av apoteker Mülertz et hus som etter hvert gikk under navnet Admiralgården (Storgata 218), og som er bevart til denne dag. | ||
Det er sprikende opplysninger i litteraturen om når Fabricius flyttet til Osebakken. Tønnessen (1957) skriver at han kjøpte det omtalte huset allerede i 1815, og at Fabricius hadde etablert seg på stedet «straks etter krigens slutt». Schnitler (1914) mener at Fabricius bodde der bare de siste fem år av sitt liv, noe som åpenbart ikke kan være riktig. Et sikkert holdepunkt er at Fabricius er oppført i sølvskattelisten fra stedet i år 1823. | Det er sprikende opplysninger i litteraturen om når Fabricius flyttet til Osebakken. Tønnessen (1957) skriver at han kjøpte det omtalte huset allerede i 1815, og at Fabricius hadde etablert seg på stedet «straks etter krigens slutt». Schnitler (1914) mener at Fabricius bodde der bare de siste fem år av sitt liv, noe som åpenbart ikke kan være riktig. Et sikkert holdepunkt er at Fabricius er oppført i sølvskattelisten fra stedet i år 1823. Etter alt å dømme må han ha kommet der en god stund før dette. | ||
I mars 1822 sendte [[Selskabet for Norges Vel]] en henvendelse til admiral Fabricius på Osebakken, noe som gav støtet til dannelsen av [[Selskabet for Porsgrunds og Osebakkens Vel]]. Der var Fabricius med blant de drivende krefter. Han var aktivt engasjert i lokalsamfunnet også på andre måter. I 1837 var han blant underskriverne på en søknad til kongen om å gjøre Osebakken til et sjølstendig ladested. | |||
Fabricius ble valgt som representant fra [[Bratsberg amt]] til Stortinget i 1824. På Stortinget var han medlem av Lagtinget, militærkomiteen og komiteen for reglement for borgervæpningen og sjøetaten. | |||
Fabricius søkte om avskjed fra sine embeter i 1831, men det ble nådigst avslått. Først i 1836 ble avskjed innvilget. | |||
[[Edvard Os]] gir i [[Norsk allkunnebok]] denne attesten til Jens Schow Fabricius: «F. var ein folkeleg og sers vel omtykt mann». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||