Jens Schow Fabricius
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyreJens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og innehadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Det var han som den 20. mai 1814 holdt en avskjedsappell for riksforsamlingen på Eidsvoll som endte med broderring og lovnaden om å være enig og tro til Dovre faller. På Eidsvoll tilhørte han Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatens kommando og generaladjutant for Marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad), som var en direkte trussel mot Stortinget i dets motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.
Familie
Jens Fabricius var sønn av Laurs Sørensen Fabricius (1695-1761) og hans kone i andre ekteskap. Kildene oppgir vekselsvis Sophie Magdalene Brinck og Birgitte Marie Humble som Laurs Fabricius første og andre hustru og altså mor til Jens.[1] Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor mellomnavnet Schow (flere steder skrevet Schou) kommer fra.
Faren var overinspektør ved Larvik jernverk og overbirkedommer i grevskapet Larvik. Han døde da Jens var bare tre år gammel.
Jens Schow Fabricius giftet seg 4. oktober 1790 i Holmens kirke i København med Elisabeth Marie Schiwe (1770-1835). Hun var datter av etatsråd Caspar Schiwe og Anna Catharine Scwartz i København.
Karriere fram til 1814
Som elleveåring ble Jens Fabricius innskrevet ved Sjøkadettakademiet i København. Han var der i 10 år, da han ble uteksaminert i 1779. Han gjorde tjeneste som sekondløytnant ved akademiet et par år. Den videre karrieren fram til begivenhetene i 1814 kan oppsummeres slik:
- 1781-1787: ekvipasjemester ved Det kgl. oktroierede Østersøiske og Guinesiske Handels Selskab.
- 1783: med orlogsskipet «Oldenborg» på tokt i Middelhavet.
- 1784-1787: Styrmann på «Charlotte Amalie» til Kina.
- 1788: Med kadettskipet fregatten «Store Belt».
- 1789: Nestkommanderende på fregatten «Alsen», vaktskip på Københavns Red, og seinere samme år sjef på jakten «Speideren».
- 1789-1793: Viseekvipasjemester ved Fredriksvern verft.
- 1794: med orlogsskipet «Trekroner», deretter orlogsskipet «Sjælland».
- 1795: Nestkommanderende på fregatten «Freja» til Vestindia. Han kom tilbake fra derfra allerede samme år, da han ikke tålte klimaet.
- 1795-1797: Ikke kjent.
- 1797: Sjef for briggen «Glommen».
- 1797-1799: Sjef for briggen «Lougen» i en eskadre til Middelhavet.
- 1800-1801: Nestkommandrende på orlogsskipet «Danmark».
- 1801-1814: Kommandant på Fredriksvern verft og flåtestasjon og over den norske roflotilje. Han søkte i 1809 om avskjed av helsemessige årsaker. Kongen ville ikke la ham gå som kommandant, men han fikk avlastning som sjef for de tekniske oppgavene ved at det ble opprettet en egen stilling som verftssjef. Fabricius beholdt også ansvaret for fattig-, skole-, los- og karantenevesenet i Fredriksvern.
Fra 1807, da krigen mot Sverige og England brøt ut, ble han oppnevnt som den ene av to medlemmer i kommisjonen som skulle bestyre det norske kystvernet. Han fikk oppgaver i forbindelse med forsyninger til Norge under den engelske blokaden, og hadde ansvar for postfarten til Danmark.
Fabricius' avansement i de militære grader i dansk tjeneste var som følger: premierløytnant 1788, kapteinløytnant 1789, kommandørkaptein 1809, kommandør 1812.
1814
Den 14. mars melder Fabricius fra at han har avlagt ed til den norske regjering, og søker avskjed fra dansk tjeneste. Ved kongelig resolusjon 13. april ble han strøket av listen over danske sjøoffiserer, da han hadde avlagt ed til Norge uten først å være løst fra sin eden til kongen i Danmark.
12. april 1814 utnevner Christian Frederik Fabricius som sjef for det nye Sjøkrigskommissariatet, dvs. med ansvar for administrative og økonomiske sider av sjøforsvaret og de faste anlegg. Egentlig «marinesjef», dvs. med kommando over Sjødefensjonen og Norges bevegelige sjømakt ble kaptein Thomas Fasting
I tjeneste for den nye staten
Kongens mann
Eldre dager på Osebakken
Kilder og litteratur
- Berg, Roald: Profesjon - union - nasjon. Norsk forsvarshistorie bd. 2 1814-1905. Eide forlag 2001.
- Koht, Halvdan: Artikkel om Fabricius i Norsk biografisk leksikon 1929.
- Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i Eidsvold 1814. Kristiania 1914.
- Topsøe-Jensen, T.A. og Marquard, E.: Officerer i den Dansk-norske Søetat 1660-1814 og Den Danske Søetat 1814-1932. Første Bind. København 1935.
- Topsøe-Jensen, Th.: Artikkel om Fabricius i Dansk biografisk leksikon. København 1980.
- Tønnessen, Joh. N.: Porsgrunns historie. Fra trelast og skipsfart til industri 1807-1920. Porsgrunn 1957.
Referanser
- ↑ Hos Koht og Lindstøl er morens navn oppgitt som Birgitte Marie Humble, mens i Dansk biografisk leksikon og Officerer ved Den dansk-norske Søetat er det Sophie Magdalene f. Brinck oppført som andre hustru og mor til Jens, mens Birgitte Marie Humble oppgis å være Laurs Fabricius' første hustru, d. 1739).