Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen: Forskjell mellom sideversjoner

==Oppvekst==

Jensine ble født på gården Strømnes i Borge, Lofoten, av foreldrene Jens Anton Hansen<ref name=":0">{{hbr1-1|pv00000007130555|Jens Anton Hansen}}</ref> og Fredrikke Helene Ringkjøb Larsdatter<ref>{{hbr1-1|pf01036936001789|Fredrikke Helene Ringkjøb Larsdatter}}</ref>, og var den nest yngste i en søskenflokk på seks. I oppveksten måtte de alle være med i arbeidet på gården for å skaffe det nødvendige til heim og livsopphold. Torving var hardt arbeid for en spinkel jentekropp og Jensine fortalte mange ganger at det var det tyngste av alt arbeidet hun måtte delta i.

==Tuberkulose==

==Til Hamarøy==

Etter å ha blitt frisk, bodde hun en tid hos sin bror Martin Strømnes og hans familie på [[Trondenes kommune|Trondenes]] utenfor [[Harstad kommune|Harstad]]. Dit kom også Andreas, og det ble holdt bryllup for Jensine og Andreas i [[25. juli]] [[1936]]. Vielsen fant sted i [[Trondenes kirke|middelalderkirken på Trondenes]].

Nå var gode råd dyre, men løsningen ble at søster Nikoline og mannen Kristian Strøm åpnet dørene for Jensine og de to barna hennes, i deres lille bolig i Borge, Lofoten. Slik gikk det til at Gulla ble født i "Grønnmyra" oppunder jul i [[1941]].  

==Fjelltun==

Jensine hadde det godt med sin familie, men hun trivdes ikke så godt i "''ensomheita i skogen''", som hun sa. Andreas hadde lange arbeidsdager og det var langt mellom naboene. Jensine fant da på å annonsere etter  unge jenter som var "''kommet i uløkka''", som en sa, og ikke hadde noe sted å være. Etter hvert var det tre unge jenter som fødte sine barn på Fjelltun, og som bodde der en tid, til barna var ca. 1 år. Dette var hjelp til selvhjelp, og det fulgte mye glede med det.

Både Jensine og Andreas var oppfinnsomme folk som ikke var redde for å ta et ekstra tak i trange tider. Ungene vokste til og kravene ble større. De ville prøve noe nytt for å skaffe penger til familien.   

Ett eksperiment var å leie en rugemaskin for å klekke ut kyllinger for eggproduksjon. Det ble en fiasko. Over halvparten av kyllingene var haner som måtte slaktes. Andreas mislikte dette sterkt, og eksperimentet ble ikke gjentatt.  

Jensine hadde strikkemaskin allerede før hun giftet seg. Nå kom den fram igjen. Hun strikket for salg, og hadde en stor kundekrets. Ull-undertøy var det stor etterspørsel etter i ei skogsbygd med hard vinter og mye utearbeid, men hun strikket også mange nydelige plagg til familien og andre. Mang en kveld satt hun lenge oppe for å gjøre ferdig gensere, jakker og strømper.

I [[1957]] satte Jensine og Andreas ut i livet en ide, som var Jensine sin. Hun hadde lenge snakket om å tjene penger på turistene som det ble stadig flere av langs veien. Denne sommeren, etter slåttonna, sjekket Jensine og Andreas ut idéen, og satt opp et skilt på en stolpe langs riksveien, hvor det stod "Teltplass". Da turister faktisk begynte å sette opp telt, så ville Jensine utvide dette, og forsøke seg med pensjonat i huset deres. Året etter, i [[1958]], satt de således opp et skilt med "Overnatting" på husveggen. Dette slo an. Hele turistsesongen var det overnattingsgjester hver dag i familiens hus. Jensine sørget for sengetøy, rom og bevertning til alle. [[Fjelltun camping]] var født. Senere ble det også bygget campinghytter nede ved teltplassen. Fjelltun er en naturskjønn plass ved Sandnesvatnet, og i årene som kom vokste "bedriften" til å bli en travel geskjeft i sommerhalvåret. Mang en tysker og franskmann har overnattet og spist frokost på Fjelltun, og mer enn en gang kom campinggjestene tilbake. Jensine var omgitt av mennesker hele sommeren og hun trivdes med dette, som det sosiale menneske hun var.

Hennes sosiale legning og kristne livssyn kom også sterkt til uttrykk ved at hun var svært aktiv i foreningslivet i bygda. I en periode var hun aktiv som medlem og også som en respektert formann i menighetsrådet.

==De siste årene==

Jensine kjøpte seg leilighet i Bodø, og levde et aktivt pensonistliv der. Hun bodde ikke langt fra datteren Frøydis og hennes familie. Frøydis var en fantastisk støtte for henne i årene etter at hun ble alene. Hun pleide å si at hun ikke ville ha klart seg uten henne. Hver vinter reiste hun til [[Larvik kommune|Larvik]], og var sammen med yngste datter Gulla og hennes familie i jule- og nyttårshelgen. Jensine var en ressursperson, klok og hjertevarm. Det ble et stort savn etter henne da hun døde den [[7. september]] [[1991]].

==Referanser==

[[Kategori:Bodø kommune]]

[[Kategori:Vestvågøy kommune]]

[[Kategori:Fødsler i 1903]]

[[Kategori:Dødsfall i 1991]]