276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Kilde: Norsk Jernbanemuseum | Kilde: Norsk Jernbanemuseum | ||
Linje 11: | Linje 10: | ||
| 1854 || [[Hovedbanen|Norsk Hoved-Jernbane]], Christiania-Eidsvold, åpnet 1. september 1854. | | 1854 || [[Hovedbanen|Norsk Hoved-Jernbane]], Christiania-Eidsvold, åpnet 1. september 1854. | ||
|- | |- | ||
| 1858 || Carl Abraham Pihl (1825-1897) blir ansatt som sjef for Statens Jernbaneanleggs hovedkontor. Pihl utviklet det | | 1858 || [[Carl A. Pihl|Carl Abraham Pihl]] (1825-1897) blir ansatt som sjef for Statens Jernbaneanleggs hovedkontor. Pihl utviklet det «smalsporede system» for norske forhold, og høstet stor internasjonal anerkjennelse for dette. | ||
|- | |- | ||
| 1861 || Første norskproduserte lokomotiv "Trønderen". Bygd av "Fabriken ved Nidelven" i Trondheim. | | 1861 || Første norskproduserte lokomotiv "Trønderen". Bygd av "Fabriken ved Nidelven" i Trondheim. | ||
Linje 39: | Linje 38: | ||
| 1880 || [[Hedemarksbanen|Eidsvold-Hamarbanen]] åpnet 11. oktober. | | 1880 || [[Hedemarksbanen|Eidsvold-Hamarbanen]] åpnet 11. oktober. | ||
|- | |- | ||
| 1881 || Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) åpnet Drammen-Larvik og Skoppum-Horten. Sporvidde 1067 mm. | | 1881 || Jarlsbergbanen ([[Vestfoldbanen]]) åpnet Drammen-Larvik og Skoppum-Horten. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| 1882 || Meråkerbanen (Trondheim-Riksgrensen) åpnet 22. juli. | | 1882 || Meråkerbanen (Trondheim-Riksgrensen) åpnet 22. juli. | ||
Linje 53: | Linje 52: | ||
| 1893 || [[Kongsvinger]]-Flisenbanen åpnet 1. november. | | 1893 || [[Kongsvinger]]-Flisenbanen åpnet 1. november. | ||
|- | |- | ||
| 1893 || Nylands Værksted bygget det første norskbygde lokomotiv siden [[1861]]. | | 1893 || [[Nylands Verksted|Nylands Værksted]] bygget det første norskbygde lokomotiv siden [[1861]]. | ||
|- | |- | ||
| 1894 || [[Dovrebanen|Hamar-Selbanen]] åpnet til Tretten 25. september. | | 1894 || [[Dovrebanen|Hamar-Selbanen]] åpnet til Tretten 25. september. | ||
|- | |- | ||
| 1895 || | | 1895 || [[Brevikbanen]], sidelinje til [[Vestfoldbanen|Jarlsbergbanen]] åpnet 15. oktober. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| 1896 || Norsk Jernbanemuseum etablert på [[Hamar]] stasjon. | | 1896 || [[Norsk Jernbanemuseum]] etablert på [[Hamar]] stasjon. | ||
|- | |- | ||
| 1896 || [[Dovrebanen|Hamar-Selbanen]] åpnet til [[Otta]] 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB). | | 1896 || [[Dovrebanen|Hamar-Selbanen]] åpnet til [[Otta]] 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB). | ||
Linje 65: | Linje 64: | ||
| 1896 || [[Setesdalsbanen]] (Kristiansand-Byglandsfjord) åpnet 25. november. Sporvidde 1067 mm. | | 1896 || [[Setesdalsbanen]] (Kristiansand-Byglandsfjord) åpnet 25. november. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| 1892- | | 1892-1909 || '''Følgende privatbaner anlagt:''' | ||
|- | |- | ||
| || * Sulitjelmabanen åpnet 13. oktober 1892. Sporvidde 750 mm. | | || * Sulitjelmabanen åpnet 13. oktober 1892. Sporvidde 750 mm. | ||
Linje 79: | Linje 78: | ||
| || * [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] åpnet 18. oktober [[1901]]. Sporvidde 1067 mm. | | || * [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] åpnet 18. oktober [[1901]]. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| || * [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] åpnet 1. oktober [[1902]]. Sporvidde 1067 mm | | || * [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] åpnet 1. oktober [[1902]]. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| || * Lierbanen åpnet 17. juli [[1904]]. Sporvidde 1067 mm. | | || * [[Lierbanen]] åpnet 17. juli [[1904]]. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| || * [[Grimstad]]-Frolandbanen åpnet 14. september [[1907]]. Sporvidde 1067 mm | | || * [[Grimstad]]-Frolandbanen åpnet 14. september [[1907]]. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| || * Thamshavnbanen åpnet 10. juli [[1908]]. Sporvidde 1000 mm. Elektrisk drift. | | || * [[Thamshavnbanen]] åpnet 10. juli [[1908]]. Sporvidde 1000 mm. Elektrisk drift. | ||
|- | |||
| || * [[Tinnosbanen]] åpnet 9. august [[1909]]. Sporvidde 1435 mm. Elektrisk drift fra 1911. | |||
|- | |- | ||
| 1898 || [[Bergensbanen]] vedtatt bygget som [[normalsporet jernbane]]. Anses som dødsstøtet for [[smalsporet jernbane]] i Norge. | | 1898 || [[Bergensbanen]] vedtatt bygget som [[normalsporet jernbane]]. Anses som dødsstøtet for [[smalsporet jernbane]] i Norge. | ||
Linje 91: | Linje 92: | ||
| 1900 || [[Gjøvikbanen]] (Grefsen-Røykenvik) åpnet 18. desember. | | 1900 || [[Gjøvikbanen]] (Grefsen-Røykenvik) åpnet 18. desember. | ||
|- | |- | ||
| 1901 || Hamar Jernstøperi & Mekaniske Verksted og Thunes Mekaniske Værksted: Første lokomotivleveranse. | | 1901 || Hamar Jernstøperi & Mekaniske Verksted og [[Thunes mekaniske verksted|Thunes Mekaniske Værksted]]: Første lokomotivleveranse. | ||
|- | |- | ||
| 1902 || Hell-Levanger åpnet 27. oktober. | | 1902 || Hell-Levanger åpnet 27. oktober. | ||
|- | |- | ||
| 1902 || Gjøvikbanen åpnet helt til Gjøvik 28. november. | | 1902 || [[Gjøvikbanen]] åpnet helt til Gjøvik 28. november. | ||
|- | |- | ||
| 1902 || Ofotbanen åpnet 15. november. | | 1902 || [[Ofotbanen]] åpnet 15. november. | ||
|- | |- | ||
| 1904 || Flekkefjordbanen åpnet 31. oktober. Sporvidde 1067 mm. | | 1904 || [[Flekkefjordbanen]] åpnet 31. oktober. Sporvidde 1067 mm. | ||
|- | |- | ||
| 1904 || [[Levanger]]-Verdal åpnet 1. november. | | 1904 || [[Levanger]]-Verdal åpnet 1. november. | ||
Linje 109: | Linje 110: | ||
| 1906 || [[Valdresbanen]] Eina-Fagernes (privatbane) åpnet 29. september etter delåpninger i 1902, 1903 og 1905. | | 1906 || [[Valdresbanen]] Eina-Fagernes (privatbane) åpnet 29. september etter delåpninger i 1902, 1903 og 1905. | ||
|- | |- | ||
| 1907 || Offisiell sammenknytning av Bergensbanen ved [[Ustaoset]] 9. oktober. | | 1907 || Offisiell sammenknytning av [[Bergensbanen]] ved [[Ustaoset]] 9. oktober. | ||
|- | |- | ||
| 1908 || Rjukanbanen ([[Notodden]]-[[Rjukan]], inkl. jernbaneferge) åpnet 9. august. Normalspor og elektrisk drift. | | 1908 || [[Rjukanbanen]] ([[Notodden]]-[[Rjukan]], inkl. [[jernbaneferge]]) åpnet 9. august. Normalspor og elektrisk drift. | ||
|- | |- | ||
| 1909 || Offisiell åpning av Bergensbanen 27. november. | | 1909 || Offisiell åpning av Bergensbanen 27. november. | ||
Linje 121: | Linje 122: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Jernbane]] | [[Kategori:Jernbane]] |