Jernkors
Jernkors
Mange jernkors har forsvunnet av ulike årsaker på kirkegårder i Norge i det siste århundret. Det er viktig å ta vare på de som er tilbake i de kommende år. Da Kirkgårdsrundskrivet T3/2000 kom var jernkors en av de typen gravminner som skulle kartlegges og registreres i Norge.
Produsenter av jernkors i Norge var lokale jernverk. De hadde sine egne støpeformer. I Trondheim var det to store produsenter av jernkors på 1800-tallet og først på 1900-tallet, Fabrikken Nidelven og Trolla Bruk. For å komplisere dette ytterligere hvem som var produsent samarbeidet Trolla Bruk og Fabrikken Nidelven om produskjon i tider med stor pågang av ordrer. Støpeformen ble da flyttet mellom fabrikkene. Bare ett av de elleve jernkorsene på Klæbu kirkegård har stempel av fabrikkmerke, og det er jernkorset til Bereth M. Forseth som døde i 1866 (se foto).
Jernkorsene kan deles inn i kategoriene: 1. Gjennombrutt mønster i arm-endene 2. Ikke gjennombrutt mønster i arm-endene 3. Hele jernkorset er gjennombrutt.
I tillegg kan de ha tekst og mønster på bare en side, eller på begge sider.
Bruk av symbol og dekor er ofte rik på jernkorsene. Det samme gjelder navn og minnetekst.
Jernkorset til Serine Ad. Thanem har et gjennombrutt mønster på hele jernkorset. Stilhistorisk tilhører det jernkorset nyrenessansen. Der aks-endene møtes er det en sirkelformet plate for minnetekst og navn. Denne platen har tekst på begge sider. Minneteksten på baksiden lyder Fred med dit Støv. På framsiden har platen teksten: Her hviler Serine Ad. Thanem født 1845, død 1883. Få slike gravminner nasjonalt i 2012.