Jo Visdal: Forskjell mellom sideversjoner

setter inn bilde
(setter inn bilde)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Drengsrud gamle skolebygning.jpg|Jo Visdal flytta i 1901 inn i den gamle bygningen til Drengsrud skule i Asker.|Per Sivertsen}}
{{thumb|Marie og Jo Visdal.jpg|Jo Visdal og kona Marie.|Faksimile fra Nilsen (1979): ''Blant kunstnere i det gamle Asker''.}}
{{thumb|Carsten anker bauta.jpg|Jo Visdal sin statue av Carsten Anker ved Eidsvollsbygningen.|Siri Iversen|2011}}
'''[[Jo Visdal]]''' (fødd [[2. november]] [[1861]] i [[Vågå kommune|Vågå]], død [[26. desember]] [[1923]] i [[Asker kommune|Asker]]) var bilethoggar. Han er kjend for ein lang rad portrettbyster, og ikkje minst for portrettrelieffet av kong [[Haakon VII]] som frå 1907 prega norske myntar.  
'''[[Jo Visdal]]''' (fødd [[2. november]] [[1861]] i [[Vågå kommune|Vågå]], død [[26. desember]] [[1923]] i [[Asker kommune|Asker]]) var bilethoggar. Han er kjend for ein lang rad portrettbyster, og ikkje minst for portrettrelieffet av kong [[Haakon VII]] som frå 1907 prega norske myntar.  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


Han var son av bonde [[John Johnsen Visdal (f. 1827)|John Johnsen Visdal]] (f. 1827) og [[Kari Johnsdotter (f. 1831)|Kari Johnsdotter]] (f. 1831).  
Jo Visdal var son av bonde [[John Johnsen Visdal (f. 1827)|John Johnsen Visdal]] (f. 1827) og [[Kari Johnsdotter (f. 1831)|Kari Johnsdotter]] (f. 1831).  


Den 26. desember 1900 gifta han seg i Asker med [[Marie Christiansen (1870–1946)|Marie Christiansen]] (1870–1946), som var dotter til stasjonsmeister [[Ole Christiansen (1828–1902)|Ole Christiansen]] og [[Elisa Johnsen]].
Den 26. desember 1900 gifta han seg i Asker med [[Marie Christiansen (1870–1946)|Marie Christiansen]] (1870–1946), som var dotter til stasjonsmeister [[Ole Christiansen (1828–1902)|Ole Christiansen]] og [[Elisa Johnsen]].


==Liv og virke==
==Liv og virke==
 
{{thumb|Drengsrud gamle skolebygning.jpg|Jo Visdal flytta i 1901 inn i den gamle bygningen til Drengsrud skule i Asker.|Per Sivertsen}}
{{thumb|Carsten anker bauta.jpg|Jo Visdal sin statue av Carsten Anker ved Eidsvollsbygningen.|Siri Iversen|2011}}
Jo Visdal starta livet som John Visdal.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070130640428|Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 6 /1, 1856-1872, s. 32}}.</ref> Då han hadde ein far, ein morfar og ein bror som heitte John kalla dei han Jo, og det namnet vart sittande. Familien budde på [[Nedre Visdal (Vågå)|Nedre Visdal]] då han vart fødd. I [[folketeteljinga 1865]] finn vi dei på [[Øvre Tøftet (Vågå)|Øvre Tøftet]]<ref>{{folketelling|pf01038059003154|John Johnsen|1865|Vågå prestegjeld|nn}}.</ref>. Han byrja som treskjerar i Vågå som ung gut. Som nittenåring reiste han så til [[Oslo|Kristiania]], der han fekk hjelp frå sambygdingen [[Halfdan Halvorsen (1849–1899)|Halfdan Halvorsen]] og treskjeraren [[Johannes Odden]] frå [[Lom kommune|Lom]]. Dei skaffa han jobb som læregut hos møbelsnikkarmeister [[H.W. Schrøder]]. Etter ei tid der slutta han i jobben, og byrja å leve av å skjere trfigurar som han selde gjennom [[Bennetts reisebyrå]].
Jo Visdal starta livet som John Visdal.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070130640428|Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 6 /1, 1856-1872, s. 32}}.</ref> Då han hadde ein far, ein morfar og ein bror som heitte John kalla dei han Jo, og det namnet vart sittande. Familien budde på [[Nedre Visdal (Vågå)|Nedre Visdal]] då han vart fødd. I [[folketeteljinga 1865]] finn vi dei på [[Øvre Tøftet (Vågå)|Øvre Tøftet]]<ref>{{folketelling|pf01038059003154|John Johnsen|1865|Vågå prestegjeld|nn}}.</ref>. Han byrja som treskjerar i Vågå som ung gut. Som nittenåring reiste han så til [[Oslo|Kristiania]], der han fekk hjelp frå sambygdingen [[Halfdan Halvorsen (1849–1899)|Halfdan Halvorsen]] og treskjeraren [[Johannes Odden]] frå [[Lom kommune|Lom]]. Dei skaffa han jobb som læregut hos møbelsnikkarmeister [[H.W. Schrøder]]. Etter ei tid der slutta han i jobben, og byrja å leve av å skjere trfigurar som han selde gjennom [[Bennetts reisebyrå]].


Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 517

redigeringer