Joachim Christian Frich (1810–1858): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Joachim Christian Geelmuyden Güldenkreuz Frich''' (født 17. juli 1810 i Bergen, død 29. januar 1858 i Oslo|Christian…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Han vokste opp i Bergen, og fikk sin første undervisning der av [[Lyder Sagen]] og maleren [[Carl Lehmann]]. Etter å ha studert teologi en kort tid gikk han over til kunststudier ved akademiet i [[København]], fra 1834 til 1836. Deretter studerte han i 1836–1837 hos [[J.C. Dahl]] i Dresden. Fra 1837 til 1839 var han i München. Etter dette bosatte han seg i Norge. Han reiste et par ganger til utlandet. I 1846 var han i Düsseldorf, der han fikk se düsseldorferskolens landskapsmaleri, som ble en viktig innflytelse på flere samtidige norske malere. I 1855 reiste han igjen til Düsseldorf, og så videre til Paris for å besøkte verdensustillinga.
Han vokste opp i Bergen, og fikk sin første undervisning der av [[Lyder Sagen]] og maleren [[Carl Lehmann]]. Etter å ha studert teologi en kort tid gikk han over til kunststudier ved akademiet i [[København]], fra 1834 til 1836. Deretter studerte han i 1836–1837 hos [[J.C. Dahl]] i Dresden. Fra 1837 til 1839 var han i München. Etter dette bosatte han seg i Norge. Han reiste et par ganger til utlandet. I 1846 var han i Düsseldorf, der han fikk se düsseldorferskolens landskapsmaleri, som ble en viktig innflytelse på flere samtidige norske malere. I 1855 reiste han igjen til Düsseldorf, og så videre til Paris for å besøkte verdensustillinga.


I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[Chr. Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)|Emil Tidemand]].  
I 1841 begynte han å undervise på [[Den kongelige Tegneskole]] i Christiania, og han var sentral i kunstnermijøet i hovedstaden. Han tok årlige turer rundt i Sør-Norge for å hente inspirasjon. Da [[Christian Tønsberg (1813–1897)|Christian Tønsberg]] i åra 1846 til 1848 ga ut verket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' var Frich en av de største bidragsyterne. Enkelte av hans bilder fra denne serien har senere vist seg å være basert på franske August Meyers bilder. I 1850 utførte han sitt arbeid på Oscarshall, der han malte seks dekorative landskap i stort format til spisesalen. Andre dekorasjoner der ble utført av [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]], og Frich ble en nær venn av både ham og broren [[Emil Tidemand (1812–1865)|Emil Tidemand]].  


I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].  
I hans eldste arbeider ser man påvirkninga fra det danske miljøet og spesielt J.C. Dahl. Etter hvert kom det en dreining mot stilen til düsseldorferskolen, og spesielt tydelig blir dette etter hans reise dit i 1846. I «Landskap i opptrekkende uvær» fra 1855 kjenner man igjen innflytelse fra [[Hans Gude (1825–1903)|Hans Gude]] og tyske Carl Friedrich Lessing. Dette førte ham inn i den [[nasjonalromantikken|nasjonalromaniske]] bevegelsen. I 1844 var han en av grunnleggerne av [[Fortidsminneforeningen]], der han satt i styret til sin død. Han satt også i styret i [[Oslo Kunstforening|Christiania Kunstforening]] og på Den kongelige Tegneskole; i kraft av det sistnevnte vervet var han også i styret til [[Nasjonalgalleriet]].