Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
(retta namnebruk, korrigert ikkje dokumenterte opplysningar) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Joachim Irgens | <onlyinclude>'''[[Joachim Irgens]]''' eller Juchum Irgens var fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] og døyddei [[1675]]. Han var kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]].</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. [[Vestervig kloster]] med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. </onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. | <onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. [[Vestervig kloster]] med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.</onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. [[Røros kopparverk]] hadde t.d. ei gjeld på over 110.000 riksdaler. | ||
Irgens vart i 1660 kontakta av [[Jørgen Fillipsen]] og dei inngjekk same året kontrakt om [[Lesja jernverk]]. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for [[Overbergamtet]], som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald. | Irgens vart i 1660 kontakta av [[Jørgen Fillipsen]] og dei inngjekk same året kontrakt om [[Lesja jernverk]]. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for [[Overbergamtet]], som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald. Året før han døydde (1674) vart Irgens adla som [[baron]] med tittelen «von Westervick» etter Vestervig kloster som han eigde. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i [[Årsskrift for Lesja historielag]] (utan fotnotar) 1983-1986. | *Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i [[Årsskrift for Lesja historielag]] (utan fotnotar) 1983-1986. | ||
*[[Rolf Fladby|Fladby, Rolf]] 1977: ''Norges historie bd 6. Gjenreisning 1536-1649''. Cappelen s. 186ff. | |||
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 523 og 575. | *[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 523 og 575. | ||
*[[Knut Mykland|Mykland, Knut]] 1977: ''Norges historie bd 7. Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Cappelen særleg s. 221f og 269-72. | |||
*Teigum, Ivar 2004: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907''. | *Teigum, Ivar 2004: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907''. | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Irgens Om Irgens på Wikipedia] (21.11.2011) | |||
{{f1}} | {{f1}} |