Joachim Irgens (1611–1675): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Cnyborg flyttet siden Joachim Irgens til Joachim Irgens (1611–1675))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Joachim Irgens]]''' (eller Jochum) var fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] og døydde i [[1675]]. Han var kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]].</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]]''' (eller Jochum) var fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] og døydde i [[1675]]. Han var kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]].</onlyinclude>


<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.</onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. Røros kopparverk hadde t.d. ei gjeld på over 110.000 riksdaler.
<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.</onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. Røros kopparverk hadde t.d. ei gjeld på over 110.000 riksdaler.