Jochum Johansen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Jochum Johansen (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 03:39

2 084 byte fjernet , 30. apr. 2021

m

→‎Blindesaken

Morten Bakkeli (Mbakkel2)

Administratorer, Skribenter

44 889

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 == Blindesaken ==
-Kildene er motstridende når det gjelder når Johansen ble «vekket» for blindesaken. Ifølge ''St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46. 1968'' ble han av [[Rikshospitalet]] i 1855 sendt på studiereise, blant annet til [[København]] for å studere sykehusforhold og administrasjon. Under dette oppholdet var Johansen en aften på Det kongelige Theater, hvor Johanne Louise Heiberg spilte tittelrollen som den blinde piken i Henrik Hertz' skuespill ''Kong Renés datter''. Heiberg framstilte piken genialt og levende. Hun skildret sterkt og gripende de blindes situasjon, deres vanskeligheter med å leve uten å kunne se og deres evne til å kunne akseptere den skjebnen som de var rammet av. Den unge nordmannen ble sterkt betatt, og hans umiddelbare reaksjon var at han også måtte gjøre noe for de blinde.
+Johansen ble «vekket» for blindesaken da han under et besøk i farens fødeby København så Henrik Hertz' skuespill ''Kong Renés datter'' på Det kongelige Theater. Den berømte skuespilleren Johanne Louise Heibergs fremstilling av den blinde kongsdatteren i tittelrollen gjorde et så sterkt inntrykk på ham at han der og da besluttet å starte en bevegelse til støtte for de blinde.
-[[Arne Husveg]] framstilte det i ''Norsk biografisk leksikon'' på den måten at han først så forestillingen i København og så fikk et reisestipend i 1855. Om studiereisen og reisestipendiet er identiske eller ikke, vites ikke.
 I Norge var det på 1800-tallet dårlige forhold for blinde og andre fysisk funksjonshemmede. Flesteparten av de blinde var tiggere, legdsfolk eller fattiglemmer. Til sammenligning hadde Danmark fått sin første blindeskole i 1811. Johansen gikk umiddelbart i gang med å skaffe seg nødvendige opplysninger gjennom litteratur og undersøkelser i Norge. Som inspektør ved Rikshospitalet fikk han i 1855 et reisestipend for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land. Dette gjorde det mulig for ham å besøke blindeskolene i Paris, Berlin, Dresden og Wien.
-Johansens kongstanke var å få etablert en blindeskole i Norge. Som «teknisk bevis» for at det var behov for å etablere en slik skole, hadde han gjennom Rikshospitalet satt opp et register som viste at det var 2759 blinde (derav 409 under 30 år) i landet. Et skritt videre var det at Johansen i 1858 fikk anledning til å holde et foredrag i Polyteknisk forening om undervisning og opplæring av blinde. Strengt tatt var foredraget utenfor rammene av de emnene som til vanlig ble behandlet i denne foreningen, men det vakte interesse. Flere av tilhørerne ble grepet av det de fikk høre. Umiddelbart før Johansen holdt sitt foredrag hadde han sendt en skrivelse til [[Kirkedepartementet]], hvor det stod at Norge også måtte opprette en spesialskole for blinde. Departementet så nok med velvilje på saken, men svarte at en slik skole burde bli startet privat, dog med støtte av det offentlige. Det kunne ikke gjøre noe i saken før dette hadde skjedd. Et vakkert trekk var det at Johansen lillejulaften 1857 åpnet en konto i Christiania Sparebank og satte inn tre spesidaler til den vordende skolen. Kapitalen var ikke stor. Tiden syntes nå også å være inne for å starte en arbeidskomité, som delvis skulle organisere en komité til beste for de blinde og delvis gå inn for opprettelse av en spesialskole for dem.
+Johansens kongstanke var å få etablert en blindeskole i Norge. Han vant gjennom overbevisende artikler og engasjerte foredrag viktige personer for saken, slik som skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité, som i 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen for Blinde (FFB) ble formelt grunnlagt 6. juli 1860. Johansen var formann fra starten og fram til 1910. Han ivret for å tegne medlemmer. Både massemedia og direkte påvirkning ble brukt. I ''Skillingsmagazinets'' utgave av 13. mars 1868 stod det at man i Norge hadde én blind per 640 mennesker, mens det i Danmark var én blind per 1515. Det ble oppfordret til å «udrette mere end hidtil er skeet til Lettelse af en ulykkelig Medborgerclasses Lod.»
-Johansen fikk solide og innflytelsesrike menn med seg: Et par ingeniører, som hadde vært til stede under hans foredrag, trådte beredvillig til, et par leger, boktrykker Malling, generalmajor Harald Wergeland ([[Henrik Wergeland|Henrik Wergelands]] bror), skolebestyrer [[Hartvig Nissen]] samt lektor J. Voss.
+Som «teknisk bevis» for at det var behov for å etablere enn blindeskole, hadde han gjennom Rikshospitalet satt opp et register som viste at det var 2759 blinde (derav 409 under 30 år) i landet. Kort tid etter at Foreningen for Blinde ble stiftet, fikk Johansen gjennomslag for sin hjertesak, da det gjennom en kongelig resolusjon av 27. august 1860 ble åpnet opprettelsen av Christiania Blindeinstitut. For å sikre at instituttet kom lenger enn til planleggingsstadiet sørget Johansen i 1859 for at styremedlemmene i Foreningen for Blinde delte stortingsmennene mellom seg og kontaktet hver enkelt for å få støtte i saken. Johansen selv tok for seg bondeføreren og sparsomhetens fremste talsmann på Stortinget, [[Ole Gabriel Ueland]]. Han ville intet love og sa blant annet: «Vi har en blind Mand hjemme hos oss. Han har aldri gått på nogen Skole, men budene og bjergprekenen kan han så godt som noen prest eller skolelærer, og med det greier han seg langt.»
-Han vant gjennom overbevisende artikler og engasjerte foredrag viktige personer for saken, slik som skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité, som i 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen for Blinde (FFB) ble formelt grunnlagt 6. juli 1860. Johansen var formann fra starten og fram til 1910. Han ivret for å tegne medlemmer. Både massemedia og direkte påvirkning ble brukt. I ''Skillingsmagazinets'' utgave av 13. mars 1868 stod det at man i Norge hadde én blind per 640 mennesker, mens det i Danmark var én blind per 1515. Det ble oppfordret til å «udrette mere end hidtil er skeet til Lettelse af en ulykkelig Medborgerclasses Lod.»
-Kort tid etter at Foreningen for Blinde ble stiftet, fikk Johansen gjennomslag for sin hjertesak, da det gjennom en kongelig resolusjon av 27. august 1860 ble åpnet opprettelsen av Christiania Blindeinstitut. For å sikre at instituttet kom lenger enn til planleggingsstadiet sørget Johansen i 1859 for at styremedlemmene i Foreningen for Blinde delte stortingsmennene mellom seg og kontaktet hver enkelt for å få støtte i saken. Johansen selv tok for seg bondeføreren og sparsomhetens fremste talsmann på Stortinget, [[Ole Gabriel Ueland]]. Han ville intet love og sa blant annet: «Vi har en blind Mand hjemme hos oss. Han har aldri gått på nogen Skole, men budene og bjergprekenen kan han så godt som noen prest eller skolelærer, og med det greier han seg langt.»
 I 1861 kunne Christiania Blindeinstitut så smått ta til med sin virksomhet. Det ble drevet av Foreningen for Blinde med en viss statlig økonomisk støtte fram til staten tok over skolen i 1896. Foreningens hovedoppgave var å gi støtte til voksne blinde med tanke på sysselsetting og et uavhengig liv.