323 359
redigeringer
Johan Bernhard Hjort (1895–1969) (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 09:55
, 16. mar. 2017→Liv og virke
(Ny side: '''Johan Bernhard Hjort (1895–1969)''' (født 25. februar 1895 i Kristiania, død 23. februar 1969 samme sted) var høyesterettsadvokat. I mellomkrigsti...) |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Det var en mild form for husarrest de satt i, og familien begynte å kontakte og registrere norske fanger i området. Dette var til stor hjelp underveis i krigen, fordi det førte til at mat og medisinsk hjelp nådde fangene. På slutten av krigen betød det også at man hadde oversikt over mange av de norske fangene, slik at de kunne hentes ut. Han forsøkte etter beste evne å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. På slutten av krigen bidro Hjort til å få hjem de norske offiserene som hadde blitt igjen på sovjetiskokkupert område. | Det var en mild form for husarrest de satt i, og familien begynte å kontakte og registrere norske fanger i området. Dette var til stor hjelp underveis i krigen, fordi det førte til at mat og medisinsk hjelp nådde fangene. På slutten av krigen betød det også at man hadde oversikt over mange av de norske fangene, slik at de kunne hentes ut. Han forsøkte etter beste evne å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. På slutten av krigen bidro Hjort til å få hjem de norske offiserene som hadde blitt igjen på sovjetiskokkupert område. | ||
Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. | Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar» på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref> | ||
Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. | |||
I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]]. | I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]]. | ||