323 359
redigeringer
Johan Bernhard Hjort (1895–1969) (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:02
, 16. mar. 2017ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Johan B. Hjort vokste opp i [[Bergen]]. I 1911 flytta familien til [[Bestum (strøk)|Bestum]], som den gang lå i [[Aker herred]]. Han gikk ut fra handelsgymnas i 1913 og tok [[examen artium]] i 1915. Deretter begynte han på jusstudier, og ble cand.jur. i 1919. I de første årene etter dette var han blant annet advokatfullmektig og dommerfullmektig. I 1925 åpna han så egen sakførerpraksis i Oslo. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1929. | Johan B. Hjort vokste opp i [[Bergen]]. I 1911 flytta familien til [[Bestum (strøk)|Bestum]], som den gang lå i [[Aker herred]]. Han gikk ut fra handelsgymnas i 1913 og tok [[examen artium]] i 1915. Deretter begynte han på jusstudier, og ble cand.jur. i 1919. I de første årene etter dette var han blant annet advokatfullmektig og dommerfullmektig. I 1925 åpna han så egen sakførerpraksis i Oslo. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1929. Fra 1932 var han kompanjong med [[Harald Nørregaard]]. | ||
Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]]. | Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]]. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar»] på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref> | Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar»] på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref> | ||
Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. | Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. han tok også på seg å føre en sak for [[Det Norske Forbundet av 1948]] i et forsøk på å avkriminalisere homofili. | ||
I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]]. | I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]]. | ||